Det sørslaviske språket som er nasjonalspråk og offisielt språk i republikken Makedonia (den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia). Makedonske dialekter snakkes dessuten av en minoritet i provinsen Makedonia i Nord-Hellas (Egeisk Makedonia), i Blagoevgrad-distriktet i Bulgaria (Pirin-Makedonia) og i noen østlige grenseområder i Albania. I alt snakkes makedonsk av 2–2,5 mill., bl.a. av mange utvandrere i Australia, Canada og USA.

Makedonsk er nært beslektet med bulgarsk, og også mot serbisk er det gradvise overgangsdialekter. I Bulgaria anerkjennes ikke makedonsk som eget språk, men ansees som en regional variant av bulgarsk (vest-bulgarsk dialekt). Heller ikke Hellas har anerkjent eksistensen av et eget makedonsk språk.

Makedonsk skiller seg liksom bulgarsk fra andre slaviske språk ved at kasusbøyningen i substantivene er forsvunnet (unntatt vokativ). Istedenfor kasus brukes preposisjoner. Liksom bulgarsk har makedonsk etterhengt bestemt artikkel, og artikkelen har tre former etter graden av nærhet (vodava 'dette vannet', vodata 'det vannet', vodana 'vannet der borte'). Verbalsystemet er svært komplisert med flere former for å betegne fortid (bl.a. perfektum, aorist, imperfektum). Som i andre slaviske språk har verbene to former for perfektivt og imperfektivt aspekt, og dessuten «narrativ», som brukes om noe som fortelles uten at det er selvopplevd. På flere måter er makedonsk sterkt påvirket av de andre balkanspråkene (gresk, albansk, rumensk). Slike «balkanismer» er bortfall av infinitiv (som erstattes av at-setning), en forenklet komparativform av adjektiver osv.

Makedonsk har fast betoning på annen stavelse i tostavelsesord, på tredje siste stavelse i ord med tre eller flere stavelser. Ordforrådet er sterkt preget av tyrkiske lånord. Makedonsk er også blitt påvirket av gresk og serbisk, og jugoslavisk terminologi har bidratt til å fjerne det fra bulgarsk. Makedonsk har ikke vært utsatt for samme russiske påvirkning som bulgarsk.

Det slaviske språket i Makedonia var grunnlaget for det eldste slaviske skriftspråket (gammelkirkeslavisk), skapt på 800-tallet e.Kr. av slaverapostlene Kyrillos og Methodios fra Thessaloniki. Moderne makedonsk oppstod fra slutten av 1800-tallet. Makedonsk var det offisielle språket i den jugoslaviske delrepublikken 1945–91. Etter 1945 begynte en periode med normering og utbygging av skriftspråket. En sentral rolle spilte språkforskeren Blaže Koneski.

Makedonsk bruker det kyrilliske alfabetet, med enkelte spesielle bokstaver tilpasset det makedonske lydsystemet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.