stråleskilpadde

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Stråleskilpadde er en reptilart i familien landskilpadder. Den har et inntil 40 centimeter langt, kuppelformet ryggskjold som er mørkebrunt til svart med gule og oransje flekker som det stråler ut fire til tolv guloransje striper fra. Stråleskilpadden finnes bare på det sørlige Madagaskar i tørre omgivelser. Den lever av plantekost og er utrydningstruet.

Faktaboks

også kjent som:

Astrochelys radiata; tidligere Geochelone radiata

Beskrivelse

Ryggskjoldet er høyt og kuppelformet med vertikale sidekanter. Det er noe langstrakt og blir hos hannen 28-40 centimeter langt mot 24-36 centimeter hos hunnen. Bunnfargen er mørkebrun eller svart med gule eller oransje flekker på hornplatene. Fra hver flekk strekker det seg ut 4-12 gule eller oransje striper. Hornplatene er glatte, ikke kjegleformete som hos den noe mindre stjerneskilpadden. Bukskjoldet er velutviklet og gulaktig. Hodet er middels stort og gult. Snuten stikker ikke ut, og den har en liten krok på overkjeven. Bein og hale er gule. Hannen har noe lengre hale enn hunnen. Vekten blir inntil 13-16 kilogram.

Utbredelse

Arten er endemisk for Madagaskar, og finnes som regel i et smalt belte innen 50 -100 kilometer fra kysten i sør og sørvest. Nordgrensen går ved Morombe. Den har blitt innført til Mauritius og Réunion.

Habitat

Den lever i tørre områder der nedbøren er uregelmessig og hvor det vokser busker og tornekratt, særlig sukkulente planter i familien Didiereacea og slekten Euphorbia. Man kan finne den både på platåer innenlands og i dynelandskap nærmere kysten.

Status

Stråleskilpadden regnes som kritisk truet på grunn av habitatødeleggelse og overbeskatning. I 2008 ble det anslått at arten hadde forsvunnet fra 40 prosent av sitt tidligere utbredelsesområde, og de gjenværende populasjonene var sterkt redusert. Det ble derfor estimert en 80 prosent tilbakegang i den totale bestanden. Arten blir fanget for det illegale hobbydyrmarkedet og smuglet ut av landet, særlig til Asia. Den blir også fanget for kjøttets skyld, og tall fra 2003 viser at cirka 45 000 voksne blir innsamlet årlig som menneskeføde.

Føde

Arten er en planteeter som i hovedsak lever av gress, frukter og sukkulenter, som for eksempel den innførte Opuntia-kaktusen. Den foretrekker unge planteskudd med høy proteinkonsentrasjon og lavt fiberinnhold. Gjennom sin beiting er den med på å holde gresset nede på en typisk plenhøyde («skilpaddeplen»). En gang i blant kan den fortære animalsk føde. I regntiden kan man se den drikke vann som har samlet seg på steiner.

Reproduksjon

Kurtise og paring skjer om våren og sommeren. Det kan synes som berøring og duft er viktigere i kurtisen enn synsinntrykk og lydsignaler, selv om kurtisen betegnes som støyende. I fangenskap er reirbygging observert fra mars til september. Reiret er 15-20 centimeter dypt, og kullet består av 3-12 egg. Eggene er nesten runde, 36-42 millimeter lange og 32-39 millimeter brede. Hunnen legger inntil tre kull hver sesong. Eggene klekkes etter 145-231 dager. Nyklekte unger har et nokså avflatet ryggskjold, 32-40 millimeter langt og sterkt farget. Skjoldet får imidlertid etter kort tid den karakteristiske hvelvete formen. Hannen er forplantningsdyktig ved en skjoldlengde på 31 centimeter, mens hunnen er noe større ved kjønnsmodning.

Stråleskilpadden kan i hvert fall bli 100 år gammel. Et individ som døde i 1966, Tu'i Malila, var angivelig en gave fra kaptein Cook til kongen av Tongo. Hvis dette er riktig oppnådde den en alder på minst 188 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg