Iraks eldste kjente moskeer i Basra og Kufa på 600-tallet ble antakelig oppført i soltørket leire, og er ikke bevart for ettertiden. Al-Ukhaidir-palasset ble reist på 700-tallet i sasanidisk tradisjon, med kraftige murer, åpne gårder, med seremonirom og boliger samt en moské.
Etter abbasidenes maktovertagelse ble den nye hovedstaden Bagdad grunnlagt i cirka 760, med sirkelrund byplan og sterke befestninger. Byens form symboliserte et kosmisk sentrum, fire byporter i to etasjer ledet inn til to hovedgater som krysset hverandre. I skjæringspunktet lå kalifens palass og en moské. Av senere arkitektur er bare få bygninger bevart, for eksempel den restaurerte Mustansiriya-madrasaen fra 1230-årene og Han Ortmah, en karavanserai fra 1300-tallet. Begge er eksempler på teglstensarkitektur i iransk tradisjon.
Samarra ble grunnlagt som ny hovedstad i 836. Byens store moské, påbegynt i 847, var et kolossalt byggverk; bare yttermurene og den spiralformede minareten er bevart. Av verdslig arkitektur er Jausaq al-Khaqanipalasset, med rekonstruerte veggmalerier, det mest kjente.
Eksempler på arkitektur fra den osmanske tiden er Al-Wazeer-moskeen i Bagdad og Al Maqam-moskeen i Basra.
Iraks moderne arkitektur er vestlig, men henter til en viss grad inspirasjon fra islamske forbilder. Kong Feisal 2 inviterte flere internasjonalt kjente arkitekter til å tegne et nytt Irak. Så tegnet Le Corbusier idrettskomplekset Bagdad Gymnasium. Walter Gropius og The Architects' Collaborative tegnet Bagdad universitet, men prosjektet ble påvirket av de irakiske regimeskiftene, og planene ble bare delvis fulgt opp. Den mest kjente irakiske arkitekten i nyere tid er Zaha Hadid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.