Samarra

Ved den store moskeen i Samarra ble det oppført en minaret i 846–852 som var spiralvridd lik de gammel-babylonske zikkurater.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Samarra er en by i det nordlige Irak, ved østbredden av elven Tigris, 120 kilometer nordvest for Bagdad i guvernementet Saladin. Grunnet stridigheter på 2000-tallet er befolkningstallet vanskelig å fastslå, men et anslag er på i overkant av 300 000 innbyggere (2019). Samarra var hovedsete i abbasidenes kalifat fra 836 til 892, og er et sjiamuslimsk valfartssted. Områdene hvor det foregår arkeologiske utgravninger ble innført i UNESCOs verdensarvliste i 2007.

Faktaboks

uttale:
samarrˈa

Bybeskrivelse

Bykjernen er preget av boliger, butikker og trange gater, ispedd parker og en rekke moskéer. Samarra universitet som ligger vest i byen åpnet i 2012. Store deler av palasser, bygninger or plasser fra abbasideperioden står fremdeles, og det har blitt foretatt arkeologiske utgravninger i gamlebyen, hvor man i dag kan se konturene av Samarra som den stod på 800-tallet. Kuppelen på al-Askari-moskéen som er en av sjiamuslimenes viktigste helligdommer, ble ødelagt av en bombe i februar 2006. Stormoskéen er særlig kjent for sin spiralformede minarét bygget i 852.

Eldre historie

Under utgravninger på tidlig 1900-tall fant man gjenstander og strukturer som vitnet om at byen hadde vært befolket siden før år 5500 fvt. Kulturen som sprang ut fra området på denne tiden ble kalt «Samarrakulturen» på bakgrunn av det rike funnmaterialet. Gjenstander som statuetter og fint dekorert leirgods vitner om en avansert materiell kultur i denne perioden.

Samarra som by ble trolig dannet i jernalderen. I 836 ble byen hovedstad i abbasidekalifatet under kalif Mu'tasim, hvis hærstyrker var upopulære i den tidligere hovedstaden Bagdad. Samarra forble hovedstad i kalifatet frem til 892, og opplevde en kortvarig gullalder og stor befolkningsøkning.

Al-Askari-moskéen huser gravstedene til den tiende og ellevte imamen i sjiatradisjonen sammen med flere av Muhammads kvinnelige slektninger og er ifølge enkelte tradisjoner også stedet hvor den 12. imam gikk inn i okkultasjon i 873. Av den grunn har Samarra i lang tid vært et viktig pilegrimsmål.

Nyere historie

I 1733 stod et større slag i Samarra mellom det persiske safavidedynastiet og Det osmanske riket. Osmanerne seiret, og Samarra forble under osmansk overherredømme, noe som varte til rikets oppløsning etter første verdenskrig. Rundt 50 000 mennesker døde i slaget.

Samarra så en stadig vekst i befolkningen, noe som økte ytterligere på midten av 1950-tallet da den kunstige sjøen Thartar ble bygget, og en del av befolkningen derfra måtte emigrere til Samarra. Samarra ble rammet av stridigheter under borgerkrigen i Irak i 2006–2007. Byen har tradisjonelt hatt en sunnimuslimsk majoritet, og flere bygninger (blant annet al-Askari-moskéen) med stor betydning for sjiabefolkningen ble skadet. I etterkant av borgerkrigstiden har den sjiamuslimske befolkningen i byen økt.

I juni 2014 ble byen angrepet av militante ekstremister tilknyttet Den islamske stat (IS). Ekstremistene ble senere presset ut av byen av det irakiske militære.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg