Mesopotamia – kunst

Detalj fra Ishtarporten

Josep Renalias. CC BY NC SA 3.0

Kunstgjenstander fra forhistorisk tid i Mesopotamia finnes særlig innen leirvarearbeider; det polykrome vasemaleri som utvikles i de såkalte Samarra- og Halaf-stiler fra siste halvdel av 4000-tallet fvt., hører til de fineste keramiske arbeider i Midtøsten. Denne tradisjonen holder seg levende, men med synkende kvalitet, frem til historisk tid. Små dyre-og menneskefigurer, amuletter og hengesmykker av stein og leire forekommer også gjennom hele forhistorisk tid.

Mer monumental kunst opptrer først fra midten av 3000-tallet fvt., blant annet et fragmentarisk steinrelieff som forestiller en løvejakt, samt et praktfullt marmorhode fra Uruk. Også tempelarkitekturen får en mer monumental utforming og en karakteristisk, mosaikklignende utsmykning av veggflatene ved hjelp av fargede keramikknagler; rester av freskomalerier er kjent fra Uquair i Akkad.

De eldste sylindersegl, særlig fra Uruk-perioden, viser ofte en mesterlig miniatyrkunst med livfulle, naturalistiske menneske- og dyrefremstillinger; senere blir seglbildene mer konvensjonelle. Innvandrede semitter kan ha gjort seg gjeldende i denne utviklingen av kunsten i sen forhistorisk tid i Sør-Mesopotamia, blant annet i den ovennevnte jaktscenen, som har påfallende likhet med samtidige egyptiske fremstillinger. Uansett står den som forløperen til den sumeriske kunst på 2000-tallet fvt., som er kjent fra en rekke funn og monumenter, statuer, tempelutsmykninger og lignende fra de sørmesopotamiske byer.

Fra den tidligere delen av tidsrommet kan nevnes det rike utstyret fra kongegravene i Ur med eksempler på høytstående kunsthåndverk, dyreskulptur i metall og den merkelige «standart» med figurscener i perlemormosaikk. Sitt høydepunkt fikk den sumeriske kunst på slutten av 1000-tallet fvt., med monumenter fra kong Gudea av Lagasj og fra det tredje dynasti i Ur.

Kunstnerne i Mesopotamia arbeidet mindre med stein enn for eksempel egypterne. I arkitektur, skulptur og dekor erstattes dette materialet ofte av brent leire og keramikk, tre og metall. Meget karakteristiske er de innlagte mosaikkarbeider. Derfor, og på grunn av de urolige politiske forhold, er kunstverkene oftest dårligere bevart. Mesopotamisk kunst har likevel spilt en viktig rolle som inspirasjonskilde for den senere utvikling av kunsten i Vest-Asia og de østlige middelhavsland.

Assyrerne, perserne og en rekke lilleasiatiske folk bygger i stor utstrekning direkte videre på dette grunnlag, og i den arkaiske greske kunst finnes motiver som har sitt opphav hos sumererne. Etter hvert som semittene trengte inn i det søndre Mesopotamia, overtok de sumerernes kultur og kunst, og denne gjør seg allerede gjeldende under sargonisk tid i Akkad, blant annet i Naram-sins seierstele over elamittene (ca. 2200 fvt.). Fra senere tid kan nevnes Hammurabis lovstein, med relieff av solguden Shamash som gir ham konge-insignier (ca. 1760 fvt.).

Fra Brak i nordre Mesopotamia finnes sumerisk inspirert skulptur i form av menneskefigurer i alabast allerede fra slutten av 3000-tallet fvt.. Hos assyrerne vokste det her i siste årtusen frem en rik og særpreget kunst, særlig kjent fra relieffdekkede kalksteins- og marmorplater og de vingede uhyrer i relieff og rundskulptur som prydet kongepalassene i Nimrod, Ninive og ved Balawat; fra det siste stedet må også nevnes Salmanassar 3s praktfulle bronsedører. Gjennomgående motiver er skildringer av kongenes krigs- og jaktbedrifter; særlig er dyrefremstillingene fremragende.

Det nybabylonske rike under Nabopalassar (625–604 fvt.) og sønnen Nebukadnesar 2 (605–562 fvt.) viser ingen tilsvarende kunstnerisk oppblomstring og er mest kjent for de storslåtte byggeforetagender i Babylon, blant annet byens berømte teglmurer, Marduks tempeltårn eller Babels tårn, Etemenanki (himmelens og jordens grunnstein), flere templer og palasser, muligens også den såkalte «hengende hage» som synes å ha bestått av terrasser bygd på hvelvinger. Bemerkelsesverdig er utsmykningen av Nebukadnesars tronsal og av prosesjonsgaten med Ishtar-porten; veggene er dekket av forskjelligfarget glasert teglstein med fremstilling av løver, fabeldyr, kolonner og rosetter.

De senere faser av mesopotamisk kunst må betraktes i sammenheng med hellenismen, den iranske og den islamske kunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.