mallefisker

Silurus glanis, europeisk malle. Foto fra: Nordsømuseet Hirtshals

Artikkelstart

Mallefisker er en meget stor fiskorden. Totalt omfatter ordenen nesten 40 ulike familier.

Faktaboks

Også kjent som
Siluriformes

Huden til mallefiskene mangler skjell, men kroppen er ofte delvis dekket av benplater. Fettfinne finnes hos de mange av familiene, men ikke hos alle. De fleste mallene også 2–4 par skjeggtråder rundt munnen. Mallefiskene hører primært hjemme i ferskvann, men noen familier som for eksempel Ariidae og korallmaller, Plotosidae, er knyttet til saltvann. Mallefiskene er særlig tallrike i Sør-Amerika og Sør-Asia.

Særtrekk

Mange mallefisker har eiendommelige særtrekk. Her er noen eksempler:

  • De elektriske mallene i Afrika fanger sitt bytte ved bruk av kraftige elektriske støt.
  • Ålemallene (Clariidae) fra Sørøst-Asia og Afrika har et luftkammer over gjellehulene som gjør at de kan puste oksygen fra lufta.
  • De afrikanske ryggsvømmermallene (Mochokidae) svømmer med den kraftig pigmenterte buken opp.
  • Giftmallene (Heteropneustidae) har en luftsekk bakover fra hver gjellehule som fungerer som lunge. Som mange andre maller har de giftkjertler i forbindelse med piggstrålene i brystfinnene.
  • Kjempemallene fra Sørøst-Asia har mange arter som kan bli over tre meter lange.

Utbredelse

Det finnes over 2500 arter av mallefisker, fordelt på nesten 40 ulike familier. I Europa finnes imidlertid bare fire maller, hvorav kun to arter vest for det Kaspiske hav; europeisk malle Siluris glanis som er utbredt øst- og sørover fra Sverige, og gresk malle Silurus aristotelis som bare forekommer i Sørvest-Hellas.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg