Mallefisker, benfiskorden, beslektet med karpefiskene. Huden mangler skjell, men er ofte delvis dekket av benplater. Fettfinne finnes hos de fleste, men mangler hos 10 familier. Med unntak av den søramerikanske sugemallefamilien, har mallene 2–4 par skjeggtråder rundt munnen. De hører hjemme i ferskvann; bare familiene Ariidae og korallmaller, Plotosidae, er knyttet til saltvann, og de er særlig tallrike i Sør-Amerika (ca. 1200 arter) og Sør-Asia. Mange har eiendommelige særtrekk; elektriske maller i Afrika, ålemallene (Clariidae) fra Sørøst-Asia og Afrika har et luftkammer over gjellehulene som gjør at de kan puste atmosfærisk oksygen, og de afrikanske ryggsvømmermallene (Mochokidae) svømmer med den kraftig pigmenterte buken opp. Giftmallene (Heteropneustidae) fra India, har en luftsekk bakover fra hver gjellehule som fungerer som lunge. Som mange andre maller har de giftkjertler i forbindelse med piggstrålene i brystfinnene; stikk fra saltvannsarten Plotosus lineatuser dødelig for mennesker. Kjempemallene fra Sørøst-Asia har mange arter på 3 m lengde.

Det finnes ca. 2400 arter av mallefisker, fordelt på 33 familier. I Europa finnes bare fire maller, hvorav to vest for det Kaspiske hav; europeisk malle, utbredt østover fra Sverige, Østersjøområdet, Alpene og Balkan, innført til England, og gresk malle, Silurus aristotelis, 2 m lang og 150 kg, forekommer bare i Sørvest-Hellas.

Arten Pangassius pangassius er ofte å finne i frysedisken på norske kjøpesentere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.