suter

I Norge ble suteren første gang satt ut tidlig på 1800-tallet. De første utsettingene var på Sørlandet. Deretter ble arten spredt lokalt, men ikke i stor utstrekning. I nyere tid har imidlertid suteren dukket opp i en rekke vann og vassdrag langs hele Skagerrakkysten, samt i områder i Innlandet fylke. Spredningen skyldes i hovedsak ulovlig utsetting i dammer og tjern. Målsettingen for utsettingene synes å være etablering av et sportsfiske (meitefiske). Fra disse utsettingslokalitetene kan så suteren spre seg naturlig nedstrøms.

Miljøforvaltningen anser spredning av suter som uønsket, og artsdatabanken har satt arten på sin fremmedartsliste. Arten er på den listen vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale, og en middels økologisk effekt.

Suteren kan bli opptil 70 centimeter lang og 7,5 kilogram tung. Dette gjør den til en av de største karpefiskene i norske ferskvann. Kroppen er mørk brun til olivengrønn og huden tykk med små skjell. Den har en relativt høy rygg og tykk halerot. I munnvikene har den to skjeggtråder. Totalt gjør dette at det bør være lett å kjenne igjen en suter.

Suteren trives best i næringsrike lokaliteter med mye bunnvegetasjon. Arten er primært nattaktiv, og lever av ulike bunndyr som den finner på og i bunnsedimentet. Når den søker etter mat, har den en tendens til å virvle opp partikler fra sedimentet.

Det er gjennomført svært få studier av suterens biologi under norske forhold.

• karpefisker

• Artsdatabankens fremmedartsliste