karbondisulfid

Karbondisulfid løser seg dårlig i vann, men lett i alkohol, eter, benzen og karbontetraklorid. Det er et utmerket løsemiddel for uorganiske stoffer som ikke løses i vann, f.eks. svovel, fosfor og jod, og for organiske stoffer som fett, oljer, harpikser og kautsjuk.

Karbondisulfid fremstilles kommersielt enten ved å la svoveldamp strømme gjennom glødende trekull ved ca. 850 °C eller ved å la metan, CH₄ (fra naturgass), reagere med svoveldamp (fra petroleumsraffinerier) ved ca. 650 °C: CH₄ + 4S = CS₂ + 2H₂S.

Store mengder karbondisulfid benyttes i rayonindustrien (kunstsilke, cellull). Det blir i nærvær av natronlut brukt til cellulose. Løsningen kalles «viskose». Ved tilsetting av syre, felles cellulosen ut igjen og det dannes tråder som kan spinnes til garn (se rayon). Karbondisulfid brukes også som ekstraksjonsmiddel for fett, olje, harpiks m.m., som middel mot skadeinsekter, som løsemiddel, ved vulkanisering av kautsjuk, til fremstilling av flotasjonsmidler av karbontetraklorid m.m.

På huden virker karbondisulfid uttørrende og sammenskrumpende. Det kan derfor komme inn i blodet og fremkaller etter noen tid nevralgier, tap av matlyst, skjelving osv. Innåndet i mindre mengder gjennom lengre tid kan karbondisulfid føre til kroniske forgiftningssymptomer (lammelser, følelsesløshet, reflekstap, muskelsvinn, kramper, synsforstyrrelser, matthet, hodepine m.m.). Innånding av konsentrerte karbondisulfid-damper kan være dødelig. Grenseverdi for CS₂ i arbeidsatmosfære er 15 mg/m³. Lettere forgiftninger går vanligvis tilbake. Takket være arbeidshygieniske forholdsregler er forgiftninger temmelig sjeldne.