James Chalmers

Chalmers startet i 1861 som forkynner i Glasgow Missionary Society, som var et slags indremisjonsselskap. Her møtte han misjonæren George Turner, som oppfordret han til å søke på utdanning som misjonær. Han ble akseptert for misjonsstudier ved Cheshunt College av London Missionary Society. I 1865 ble han ordinert som misjonær og giftet seg med Jane Hercus. Det var vanlig at misjonærer reiste ut som par.

James og Jane Chalmers kom til Rarotonga den 20 mai 1867 etter en dramatisk reise med skipsforlis. Mange av dem som bodde på øya var kristne, men det var mange utfordringer blant annet med alkohol misbruk. Chalmers lærte seg språket og startet også en månedsavis. Han var på øya til 1877 og ble da sendt ut som misjonær til New Guinea.

Ny-Guinea hadde en befolkning som i stor grad var animister. Det var sett fra en misjonærs perspektiv upløyd mark. Ektefellen døde på Ny-Guinea i 1879.

I 1888 ble Ny-Guinea en britisk koloni. Misjonærene påvirket at det ble innført forbud mot innførsel av skytevåpen og rusmidler, og at det ble forbudt å deportere lokalbefolkningen. Det siste betydde at det ikke var mulig å bruke lokalbefolkningen som importert arbeidskraft til Bismarckarkipelet som Tyskland hadde tatt som koloni i 1884. Den britiske kolonietableringen og den britiske støtten til misjonsvirksomheten var en del av en stormakts kamp mellom koloniserende nasjoner. Den vestlige delen av Ny-Guinea var en del av det hollandske koloniimperiet, som i dag er Indonesia.

Han hadde en rekke misjonsreiser rundt på øya og skrev flere bøker fra oppholdet. I perioden 1886 til 1887 oppholdt også James Chalmer seg i England. Han drev en omfattende foredragsvirksomhet og var aktiv som forkynner for å reise støtte til misjonen. Bøker han hadde skrevet om misjonsarbeidet, bidro også til interessen.

Etter oppholdet i London giftet han seg i 1888 med Sarah Elizabeth Harrison. Hun var sammen med ham på Ny-Guinea til hun døde i 1900. Selv ble han drept i 1901 under en misjonsreise sammen med Oliver Fellows Tomkins i 1901. De to misjonærenes dramatiske død – historien som ble fortalt, var at de ble spist av kannibaler – fikk stor symbolsk betydning for misjonen. De ble fremstilt som martyrer i kampen for å spre den kristne tro.

• kristen misjonsvirksomhet
• London Missionary Society
• misjon

• Missionary Collections – SOAS University of London

• Chalmers, James (1895). Pioneer Life and Work in New Guinea 1877 – 1895.London: Religious Tract Society.
• Chalmers, James (1887). Pioneering in New Guinea. London: Religious Tract Society.
• Chalmers, James (1886). Adventures in New Guinea. London: Religious Tract Society.
• Chalmers, James og Gill, Wyatt W. (1885). Work and Adventure in New Guinea
• Lovett, Richard (1903). James Chalmers: His Autobiography and Letters. London: Religious Tract Society.