Carl Sofus Lumholtz, født i Fåberg, Lillehammer, norsk oppdagelsesreisende og etnograf. Cand.theol. 1876; ble interessert i zoologi, og drog 1880 på en innsamlingsreise til Australia for Universitetets Zoologiske Museum, Oslo. Han oppdaget flere nye plante- og dyrearter og gjorde etnografiske undersøkelser blant Queenslands urbefolkning. Etter fire år vendte han hjem med rike samlinger. Reisen er beskrevet i Blandt menneskeædere. Fire aars rejse i Australien (1888).

Med støtte av American Geographical Society drog han 1890 sammen med den svenske forskeren C. W. Hartman til det nordlige Mexico for å studere de såkalte huleboere. Siden fulgte to ekspedisjoner til omtrent samme trakter (1893–97 og 1898). Lumholz kom nå i kontakt med huichol- og tarahumareindianerne. Fra disse reisene brakte han med rike samlinger til The American Museum of Natural History, bl.a. en stor samling fotografier og voksruller med opptak av sang og musikk. 1909–10 studerte han papago-indianerne i Arizona og New Mexico; 1914–15 oppholdt han seg i India for å studere hinduisk religion, og 1915–17 blant dajakene på Borneo. Herfra brakte han med seg hjem en rik samling kulturgjenstander, en rekke fotografier og en av de aller første filmer fra Borneo.

Lumholtz utgav en rekke bøker, bl.a. Blandt Mexicos indianere (2 bd., 1903), Symbolism of the Huichol Indians (1900), og Through Central Borneo (2 bd., 1920). Flere av Lumholtz' samlinger finnes i Etnografisk samling, Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Hans fortsatte aktualitet har vist seg de seneste årene, med utstillinger både i Mexico, Australia og Norge og en stor, finskprodusert europeisk utstillingsturné om nordiske oppdagere. I 1993 laget NRK/Fjernsynet tre programmer om Lumholtz, og Etnografisk samling produserte en større utstilling om ham.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.