Praksis, handling, virkeliggjørelse av en hensikt. I dagligtale betyr praksis en persons benyttelse av sine teoretiske kunnskaper i det praktiske liv. Det brukes spesielt om praktisk ervervsvirksomhet som utøves for eksempel av advokat, tannlege, lege eller psykolog.

Aristoteles bruker begrepet praxis om handling. Dette er en av de grunnleggende menneskelige aktivitetene, i tillegg til tenkning (episteme) og skapelse (poiesis). Disse aktivitetene knytter Aristoteles til tre ulike kunnskapsformer. Praksis i form av handling er målet til praktisk kunnskap. God praksis kjennetegnes ved at den virker til det gode for mennesker. For å oppnå god praksis er det nødvendig at utøveren besitter praktisk visdom (fronesis). Samtidig er erfaring med praksis nødvendig for å kunne oppnå en slik visdom.

I nyere tid har begrepet praksis også blitt brukt innen økonomi og samfunnsvitenskap. Blant annet brukte økonomen Ludwig von Mises begrepet om målrettet menneskelig handling, og mente at forståelse av praksis er grunnstenen i økonomifaget. Begrepet praksis brukes også særlig i marxistisk filosofi. Marx' tanke er at teori og praksis forutsetter hverandre og utformer hverandre gjensidig. På samme måten som arbeideren både former og formes i arbeidsprosessen, slik må politikeren gå inn i den sak han reflekterer over dersom erkjennelsen skal bli sakssvarende. Praksis er den gjensidighet som oppstår når subjekt og objekt finner hverandre i en dialektisk bevegelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.