marabustork

Marabustorken er en av verdens største fugler. Den kan bli 1,5 meter høy, veie rundt 9 kilo og ha et vingespenn på 3,7–4 meter, selv om cirka 2,5 meter er det mest vanlige. Den nært beslektede arten storadjutant (Leptoptilos dubius) skal kunne bli omtrent like stor.

Marabustorken har grønnsvart ryggside og hvit underside, og den har naken, rød hud på hodet, halsen og den store strupeposen som fungerer som avkjøling i varmen, og som i paringstiden kan blåses opp for å imponere rivaler og potensielle partnere.

Marabustorken har samme økologiske funksjon som gribbene – den rydder opp i døde dyr og åtsler. På avfallsplasser opptrer den gjerne i flokk, likeledes ved fiskemottak langs kysten og ved ferskvann. Den spiser nesten alt den kommer over og kan svelge, og går heller ikke av veien for å drepe. Fugleunger, fra duer til pelikaner og skarver, går ned. Likeledes kan den drepe voksne flamingoer i flamingosjøene i Afrika, gjerne individer som er svake og syke.

Ofte ses marabustorkene sammen med de ordentlige gribbene. Grunnen er kort og godt at gribbene med sine skarpe nebb er bedre utrustet til å åpne døde skrotter. Derfor lar marabustorkene disse gjøre grovjobben før de kaster seg inn i kampen om maten.

Marabustorken hekker i kolonier. Den bygger reir av pinner og greiner oppe i trærne. Den legger 2–3 egg som ruges i 30 døgn. Marabustorkene når forplantningsdyktig alder først når de er fire år gamle.

Marabustorken forekommer i Afrika sør for Sahara, i både våte og tørre områder.

Hver gang du åpner en melkesjokolade fra Freia, ser du ned på marabustorken. Bildet dens er på alle sjokoladebitene, akkurat som kongen er på myntene. Marabustorkens historie i Freia går over hundre år tilbake. For å skape blest om Freia-produktene, ble det i 1907 arrangert en konkurranse. Oppgaven var å dekorere en kakeboks. En 26 år gammel retusjør, Oscar Carl Augen Kristoffersen (1884–1908), vant konkurransen med en tegning av marabustorken som i dag er varemerket både til Freia i Norge og Marabou i Sverige.

Premien var et stipend på 400 kroner, og det var nok til at Kristoffersen kunne dra på studiereise til Italia. Han ble med dampskipet «Bekkelaget» ut Kristianiafjorden (i dag Oslofjorden) 23. juli 1908. Et stykke ute i fjorden forliste skipet, og Kristoffersen omkom. Han etterlot seg et av Norges mest kjente varemerker.

• adjutantstorker
• storkefamilien