Eldreomsorg er en viktig del av velferdsstaten. Bilde fra et bo- og rehabiliteringssenter i Oslo.
/Samfoto/Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Velferd er at man har det godt. Ordet kan ha litt forskjellige betydninger. Én betydning er at man har nok av goder som kan kjøpes for penger. En annen og videre betydning er at man i tillegg har nok av andre slags goder som for eksempel vennskap, familiebånd eller god helse. Det finnes enda flere definisjoner, for eksempel at folk har høy velferd hvis de selv opplever at de er lykkelige eller har et godt liv.

Ofte forbindes ordet velferd spesielt med velferdspolitikk og velferdsstaten. Da er det snakk om ordninger som staten og kommunene har for å garantere innbyggerne hjelp i bestemte situasjoner som hvis de blir syke eller arbeidsledige. En annen viktig oppgave for velferdsstaten er å sikre at alle unge får utdanning. Ordningene i velferdsstaten er en slags felles forsikring mot situasjoner som gir spesielt lav velferd, og de kan bidra til å motvirke sosial ulikhet.

Hva er velferd?

vaskemaskin

Velferd kan for eksempel bety å ha råd til å skaffe seg vaskemaskin, slik at arbeidet med å vaske klær blir lettere enn hvis man må vaske for hånd.

Velferd kan defineres og undersøkes på flere måter.

Livskvalitet

skitur

Mange i Norge forbinder friluftsliv med livskvalitet. Skiturer er en populær fritidsaktivitet om vinteren.

Av /Statskog SF.
Lisens: CC BY NC 2.0

Lykke og livskvalitet kan sies å være andre ord for velferd. Når man bruker disse begrepene for å diskutere velferd, er spørsmålet om folk virkelig har det godt. Dette er en type spørsmål det er vanskelig å finne sikre svar på.

En løsning kan være å spørre folk hvordan de har det. Men selv om person A svarer at hen har det «veldig bra», mens person B svarer at hen har det «litt dårlig», er det likevel ikke sikkert at A har det noe bedre enn B. Det kan for eksempel tenkes at B har hatt det bedre enn A gjennom det meste av livet, og derfor har fått høyere forventninger til hvor bra man kan regne med at livet skal være.

Det finnes dessuten temmelig ulike oppfatninger av hva lykke og livskvalitet egentlig er, både blant filosofer og andre fagfolk.

Levekår

Levekår er de ytre betingelsene mennesker lever under, som har betydning for deres velferd. Slike ytre betingelser er mye lettere å få sikker viten om, enn om folk virkelig er lykkelige eller har høy livskvalitet. Det er også lettere for myndighetene å utforme tiltak for å gjøre noe med de ytre betingelsene. Dermed kan levekår være et praktisk nyttig begrep i arbeidet med å utforme av offentlig politikk for å fremme velferd.

Levekårsundersøkelser undersøker både folks tilgang til økonomiske goder (varer og tjenester) og annet som er viktig for velferden slik som helse, venner og familie, bomiljø, arbeid og arbeidsmiljø og fritidsaktiviteter.

Levestandard

En del diskusjoner om velferd handler bare om økonomiske goder, altså tilgang til varer og tjenester. Dette kalles ofte for levestandard. Hvor høy levestandard en person har, kommer for en stor del an på inntekt, altså hvor mye penger vedkommende har til å kjøpe seg varer og tjenester, og hvor dyre disse er. I Norge og land som ligner Norge, er offentlige tjenester som barnehager, skoler, universiteter, høyskoler og helsevesenet også viktige bidrag til innbyggernes levestandard.

For å få et grovt inntrykk av levestandarden i ulike land, brukes ofte bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Dette gir på ingen måte noe presist bilde av velferden til innbyggerne. Høyinntektsland (altså land med høyt BNP per innbygger) har likevel langt bedre muligheter til å sikre innbyggerne god velferd enn lavinntektsland. Graden av økonomisk ulikhet innenfor et land (altså hvordan inntekt og eiendom er fordelt mellom innbyggerne), er også avgjørende for om noen innbyggere må leve i fattigdom og dermed har svært lav levestandard.

Velferdsstat

Velferdsstat: I Norge er det gratis å ligge på sykehus i forbindelse med fødsel, og helsetjenester er gratis for barn fram til de fyller 16 år. Bildet viser nyfødt baby i trilleseng i en av gangene på Ullevål sykehus.
/Samfoto/Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Velferdspolitikk dreier seg om ordninger som skal sikre innbyggerne i et land mot slikt som truer velferden deres, blant annet sykdom og arbeidsledighet. Disse velferdsordningene skal motvirke fattigdom og andre sosiale problemer, og hjelpe innbyggerne når de for eksempel blir gamle, syke eller mister inntekten på grunn av arbeidsledighet. Eksempler på velferdsordninger er trygder og sosiale tjenester.

En stat med godt utbygde velferdsordninger kalles en velferdsstat. Å sikre innbyggerne tilgang til utdanning og helsehjelp er viktige oppgaver for velferdsstaten. I Norge er tilgang til blant annet utdanning og helsehjelp universelle velferdsrettigheter. Det betyr at offentlig finansiert utdanning og helsehjelp er tilgjengelig for alle, også for de som er rike og derfor kunne hatt råd til å betale for utdanning og helsehjelp selv. Et alternativ til universelle velferdsrettigheter er behovsprøving.

Velferd i arbeidslivet

I arbeidslivet brukes uttrykket velferd i flere sammenhenger om det å ta hensyn til at arbeidstakerne og deres familier skal trives og ha det godt.

I arbeidsmiljøloven nevnes arbeidstakernes «velferd» som et viktig hensyn ved siden av helse og sikkerhet. Velferdspermisjon er ordninger for at ansatte skal kunne ta fri for eksempel for å gå til lege eller tannlege, eller i forbindelse med akutt sykdom eller dødsfall i nærmeste familie. Tiltak for de ansattes trivsel og sosiale miljø, slik som julebord eller bedriftshytte, kalles ofte «velferdstiltak». Forsvaret har egne velferdsoffiserer.

Velferdsøkonomi

Fagfeltet velferdsøkonomi studerer hvordan økonomisk politikk kan og bør innrettes for å fremme innbyggernes velferd. Velferdsøkonomi omfatter i stor grad sider ved samfunnet som ikke forbindes spesielt med velferdspolitikk eller velferdsstaten.

Dyrevelferd

Dyrevelferd dreier seg om at husdyr skal ha det godt og få dekket sine behov.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg