Helligdagsarbeid er arbeid som utføres på søndager og andre helligdager. Reglene om helligdagsarbeid gjelder også for 1. og 17. mai, selv om disse dagene ikke er helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred av 24. februar 1995. Det fins særlige regler om arbeid på julaften, påskeaften og pinseaften.

For arbeidstakere som omfattes av arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 skal det som utgangspunkt være arbeidshvile fra klokka 18 dagen før en søndag eller helligdag til klokka 22 dagen før neste virkedag. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd, som også slår fast at det på jul-, påske- og pinseaften som hovedregel skal være arbeidsfri fra klokka 15 til klokka 22 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrommene regnes som søn- og helgedagsarbeid. Paragraf 10-10, annet ledd, bestemmer at arbeid på søndager og helligdager ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.

I virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søndager og helligdager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette. Også dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-10.

Det er fastsatt i § 10-10 tredje ledd at arbeidsgiveren skal konferere med arbeidstakernes tillitsvalgte om nødvendigheten av å anvende søndags- eller helligdagsarbeid. Oppstår det tvist om hvorvidt arbeidet er tillatt, avgjøres tvisten av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Også i andre tilfeller kan det utføres søndags- og helligdagsarbeid etter tillatelse fra Arbeidstilsynet, eller etter at arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte har sluttet skriftlig avtale om dette. Forutsetningen er at virksomheten er bundet av tariffavtale.

For arbeidstakere som i henhold til sin religion har andre dager enn norske søn- og helligdager som sine høytidsdager, kan arbeidsgiveren slutte avtale om arbeid på søndager og helligdager, mot tilsvarende fri på andre dager.

Når det følger av arbeidsavtalen at arbeid skal utføres på søndager, kan det være tariffavtalt at det skal betales tillegg for slikt arbeid, og tilsvarende for overtidsarbeid på søndager. Det samme gjelder for «bevegelige helligdager» og de store høytidsdagene i julen, påsken og pinsen, samt for onsdag før skjærtorsdag.

Et eksempel på en omfattende tariffavtale med særbestemmelser om avlønning på helligdager, er hovedtariffavtalen i staten. Den bestemmer at arbeid på helligdager, samt 1. og 17. mai, skal godtgjøres med timelønn tillagt 100 prosent, såfremt det ikke lokalt avtales at helligdagstjeneste skal kompenseres med fritid.

Lignende bestemmelser fins i hovedtariffavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene, samt i overenskomster i privat sektor. Se for eksempel § 8.1 i industrioverenskomsten mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Norsk Industri på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Fellesforbundet på den andre siden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.