Helligdagsarbeid eller søndags- og helgedagsarbeid er arbeid som utføres på søndager og helligdager.

For arbeidstakere som omfattes av arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 skal det som utgangspunkt være arbeidshvile fra kl. 18 dagen før en søndag eller helligdag, og til kl. 22 dagen før neste virkedag. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd, som også slår fast at det på jul-, påske- og pinseaften som hovedregel skal være arbeidsfri fra kl. 15 til kl. 22 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrommene regnes som søndags- og helgedagsarbeid. Paragraf 10-10 annet ledd bestemmer at arbeid på søndager og helligdager ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.

I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søndager og helligdager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette.

Noe arbeid er likevel tillatt, blant annet arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstiden på arbeidsstedet må utføres på søndag eller helligdag, videre vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som av hensyn til virksomhetens jevne gang må utføres på søndag eller helligdag, arbeid som er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade, vakthold og portnerarbeid, pass av dyr, fast organisert transportvirksomhet med mer, arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp samt i internat knyttet til internatskole, barnehjem og lignende.

Videre er arbeid i overnattings- og bevertningsbedrifter tillatt når det er nødvendig for betjening av gjester, samt arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, fengselsvesen, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, arbeid ved teatre med mer, arbeid ved utsalgssteder, berging og dykkerarbeid når forholdene gjør søn- og helligdagsarbeid nødvendig, og arbeid som av driftstekniske årsaker ikke kan avbrytes, arbeid i jordbruk når det oppstår særlig arbeidspress, arbeid med tilsyn og stell av planter, og forberedende arbeid i bakerier.

Det er fastsatt i § 10-10 tredje ledd at arbeidsgiveren skal konferere med arbeidstagernes tillitsvalgte om nødvendigheten av å anvende søndags- eller helligdagsarbeid. Oppstår det tvist om hvorvidt arbeidet er tillatt, avgjøres tvisten av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Også i andre tilfeller kan søndags- og helligdagsarbeid utføres, etter tillatelse fra Arbeidstilsynet, eller etter at arbeidsgiveren og arbeidstagernes tillitsvalgte har sluttet skriftlig avtale om dette, ved virksomhet som er bundet av tariffavtale.

For arbeidstakere som i henhold til sin religion har andre dager enn søn- og helligdager som sine høytidsdager, kan arbeidsgiveren slutte avtale med disse om arbeid på søndager og helligdager, mot tilsvarende fri på andre dager.

Når det følger av arbeidsavtalen at arbeid skal utføres på søndager, kan det være tariffavtalt at det skal betales tillegg for slikt arbeid, og tilsvarende for overtidsarbeid på søndager. Det samme gjelder for de «bevegelige helligdager» og de store høytidsdagene i julen, påsken og pinsen.

Dersom det ikke skal utføres arbeid på helligdager, er utgangspunktet at det ikke betales lønn for slike dager. Er det avtalt timelønn, vil det ikke være arbeidet på de timer som faller på søndager og helligdager, og noen timelønn er det da ikke tale om. Annet kan likevel være tariffavtalt.

Etter verkstedsoverenskomsten punkt 5.1 skal det betales vanlig timelønn for de «bevegelige helligdager» og de store høytidsdager i julen, påsken og pinsen, for arbeidstakere med minst 30 dagers ansettelsesforhold. Tilsvarende er lovbestemt for 1. og 17. mai.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.