grunnstøting

Grunnstøting er et sammenstøt mellom et fartøy og havbunnen.

Grunnstøting skiller seg fra kollisjoner, som vanligvis er sammenstøt med andre fartøy, men også isfjell, oljerigger, eller andre flytende objekter. I tillegg skiller grunnstøting seg fra stranding, som er en kontrollert ilandføring av skipet.

Det er et skille mellom uttrykkene grønnstøting og grunnberøring, der sistnevnte handler om mindre alvorlige grunnstøtinger, som skipet kan bakke eller hale seg ut fra uten konsekvenser.

Alvorlighetsgraden av en grunnstøting varierer, og kommer an på fartøyets størrelse, fart, og forholdene i farvannet. Generelt er grunnstøtinger blant de mest uønskede hendelsene som kan skje om bord, og har gjennom historien medført enorme tap av menneskeliv, forlis, miljøkatastrofer, og belastning på et kystsamfunns infrastruktur og mennesker. Årsaken til at en grunnstøting ofte er mer alvorlig enn en kollisjon, er at skadene vil skje under vannlinjen.

Faktorer som vær, skipstrafikk, organisering om bord, strømforhold, kartkvalitet, skipets alder, størrelse, krig og navigeringsfeil er typiske årsaker til en grunnstøting. Både de som utdanner seg til navigatører, men også skipskonstruktører, bruker mye tid og energi på å danne et grunnlag som i størst mulig grad forhindrer eller minsker skadene ved grunnstøtinger.

Samtidig som slike hendelser gjerne vil unngås for enhver pris, skjer det forholdsvis ofte. Et noe fleipende sitat innenfor sjøfarten sier at man har de kapteiner som har gått på grunn, og de kapteiner som lyver. Riktig nok følger det gjerne en proporsjonalt større sikkerhetsmargin med, dess større fartøyet er.