Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. begrenset

(av kon- og lat. 'skade'), sammenstøt; brukes mest om ting som er i bevegelse, men man taler også ofte om kollisjon når skip, kjøretøyer eller lignende støter sammen med fastsittende ting.

Ansvar for skade ved kollisjon vil etter alminnelige erstatningsregler påhvile den som har voldt skaden ved forsett eller uaktsomhet. Er det skyld på begge sider, blir spørsmålet om erstatning skal ytes og i tilfelle i hvilket omfang, avgjort under hensyn til de begåtte feil og deres innflytelse på skaden (skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 § 5–1).

Om bilkollisjon fastsetter bilansvarsloven av 3. feb. 1961 § 8 at skade som er voldt ved kollisjon mellom motorvogner eller mellom motorvogn og skinnegangsvogn bare omfattes av trafikkforsikringen når skaden skyldes at eieren, brukeren eller noen som var med i motorvognen, opptrådte uforsvarlig, eller at vognen ikke var i orden eller sviktet, eller at vognen ble kjørt, parkert eller behandlet i strid med gjeldende trafikkregler. Foreligger det slike forhold på begge sider, avgjøres erstatningsspørsmålet under hensyn til den fra hver side utviste skyld og forholdene for øvrig. Skade på personer dekkes ellers av trafikkforsikringen til den motorvogn skadelidte var passasjer i eller fører av.

De alminnelige erstatningsregler, dvs. kravet om at det må være utvist uaktsomhet fra skadevolders side, kommer til anvendelse når det ved kollisjon mellom luftfartøyer oppstår skade på fartøyene eller på personer eller ting som befordres med disse. Derimot vil det som regel bli solidarisk ansvar, uten hensyn til skyld, hvis det ved kollisjon voldes skade på person eller ting utenfor fartøyet (lov om luftfart av 11. juni 1993 § 11-1).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.