Sleipner-ulykken

Hurtigbåten MS Sleipner ble bygget ved verftet Austal Ships (Pty) Ltd. i Australia og overlevert Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap ASA (HSD) i Bergen 21. august 1999. Sleipner var et katamaranskrog bestående av to skrogpongtonger forent med en brokonstruksjon der øvre del av brokonstruksjonen utgjorde nedre passasjerdekk. I tillegg hadde fartøyet et øvre passasjerdekk samt et værdekk med en bro plassert på den fremre delen. Fartøyet var i sin helhet var bygget i aluminium, og var 41,7 meter langt, 12,5 meter bred og hadde en tonnasje på 735 brt. Sleipner var sertifisert for 380 passasjerer og skipets hastighet var 35 knop.

MS Sleipner og søsterfartøyet MS Draupner, som ble bygget og levert samtidig til rederiet, ble satt inn den såkalte Flaggruten (tidligere hydrofoilruten) på strekningen Bergen–Stavanger fra 25. august.

Hydrofoilruten ble satt i gang med hydrofoilbåten Vingtor sommeren 1960, i regi av nattruteselselskapene Sandnæs Dampskib-Aktiselskab (SDA) og Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (SDS) med daglige avganger hver vei i sommerhalvåret. Vinterstid ble Vingtor heist på land for vinteropplag og konsesjonen for ruten gjaldt heller ikke for nattseilas, i og med en fart på 37 var ansett for risikabel. Sommeren etter ble et søsterfartøy satt inn i ruten og muliggjorde to daglige avganger hver vei. Fra 1973 var ruten drevet helårlig.

I 1974 ble Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap med i seilingsopplegget og dannet Flaggruten med SDA og SDS. I 1991 ble HSD eneeier av Flaggruten som senere ble organisert inn i datterselskapet HSD Sjø AS. I 2006 ble HSD Sjø en del av Tide ASA som i 2011 fisjonerte ut sjøvirksomheten til det som ble hetende Norled AS.

Etter stadig sviktende passasjerantall og konkurranse fra landbasert passasjertransport, ble Flaggruten lagt ned ved utgangen av desember 2013.

Fredag 26. november 1999 avgikk MS Sleipner Stavanger i Flaggruten til Bergen. Klokken 18.47 seilte hurtigbåten fra Haugesund med 76 passasjerer og en besetning på 9, til sammen 85 personer om bord. Sleipner holdt om lag 35 knop i leden nordover den værharde Sletta. Bølgehøyden ble anslått til over to meter og det var kraftige regnbyger med sterk sørvestlig kuling. Noe før klokken 19.08 observerte plutselig overstyrmann skjæret Store Bloksen rett forut, kapteinen ga umiddelbart maskinen full fart akterover, men for sent til å unngå at fartøyet gikk på skjæret i full fart. Klokken 19.08 ble det sendt nødmelding over Rogaland radio og Hovedredningssentralen i Sør-Norge iverksatte umiddelbart full katastrofeaksjon med bistand fra fartøyer i nærheten og redningshelikopter.

Etter at havaristen ble liggende å hogge på skjæret en tid, brakk baugen av og fartøyet gled av skjæret med omfattende skader på skroget. Med baugpartiet borte tippet hovedskipet stadig mer ned i sjøen og etter en drøy halvtime etter sammenstøtet gikk fartøyet ned og de ombordværende havnet i sjøen. Redningsmateriellet om bord, blant annet to store redningsflåter på hver side med kapasitet på 140 personer hver, skulle løses ut med vakuumpumper, men disse sviktet og kun én fløt opp først etter at Sleipner hadde gått ned, og da opp ned. Bare én mann over bord-flåte kom løs fra vraket. Det var redningsvester under hvert passasjersete, men flere passasjerer hadde vansker med å få dem på og ingen av mannskapet var forberedt til å håndtere en ulykke av et slikt omfang. Selv om flere fartøyer kom relativt raskt frem til havaristen, mistet 16 mennesker livet, hvorav to fra mannskapet, mens 69 mennesker ble reddet opp fra havet.

Havarikommisjonens granskning av Sleipner-ulykken kom frem til flere forhold som ble funnet kritikkverdig. Blant annet ble det pekt på manglende bruk av tilgjengelig navigasjonshjelpemidler og bruk av etablerte seilingsrutiner før ulykken, samt manglende organisert evakuering av passasjerer og et komplisert flåtearrangement og evakueringssystem etter at havariet først hadde funnet sted. Rederiet HSD fikk kritikk for blant annet en generell mangel på sikkerhetskultur i bedriften, mens Sjøfartsdirektoratet ble kritisert for godkjenning av flåtearrangement og at fartøyløyvet ble gitt før gjennomgang av ulike systemer. Søsterbåten MS Draupner fikk seilingsforbud etter havariet, men satt inn i ruten igjen først i mai 2002, etter omfattende ombygging og endelig sertifisering.

• Bømlafjorden
• skipsulykker
• Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap