Sankt Gregor, malt av Francisco de Zurbarán 1626-1627.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Gregorsmesse, 12. mars, er en katolsk festdag til minne om Gregor den store, som var pave år 590–604. Han er en av pavene som har betydd mest for den katolske kirke og hører til de autoritative kirkefedrene.

Mange teologiske skrifter kom fra Gregors hånd og han fikk stor betydning for utviklingen av liturgien i den romersk-katolske kirken. Den enstemmige liturgiske sangen, gregoriansk sang, har fått sin benevnelse etter ham. I 596 sendte han sin prior og 40 munker fra Andreasklosteret i Roma til England for å misjonere der.

Da Gregors tradisjonelle festdag falt i fastetiden, ble hans minnedag ved den katolske kalenderrevisjonen i 1969 flyttet til 3. september. Han ble viet til biskop på denne dagen i 590.

Legender knyttet til Gregor

Mange legender er knyttet til Gregor. Under pesten i Roma skal Gregor ha organisert en prosesjon med et bilde av Jomfru Maria. Da viste erkeengelen Mikael seg over Hadrians borg. Han stakk sitt sverd i sliren, et tegn på at pesten var forbi. Etter den tid ble borgen kalt Castel Sant’Angelo (Engleborgen).

En skriver skal angivelig ha sett at en due satt på Gregors skulder og dikterte det han skrev ned. Av den grunn er en due ofte med på bilder av Gregor.

Gregorsmesse i kunsten

St. Gregors messe, maleri av Robert Campin fra 1440. Kristus viser seg på alteret.

På 1400- og 1500-tallet var bildemotivet Gregorsmesse et populært tema i kirkekunsten. Bakgrunnen for dette motivet skal ha vært at en medhjelper uttrykte tvil om Jesus virkelig var til stede i vinen og brødet. Gregor vendte seg til Gud i bønn, og Kristus steg ned på alteret og viste frem sine sår. På noen bilder renner Jesu blod ned i alterkalken.

Gregor-kult i Norge

Et utvalg av primstavmerker på Gregorsmesse, tegnet av Kaare Hovind
Et utvalg av primstavmerker på Gregorsmesse, tegnet av Kaare Hovind

Snorre Sturlason forteller at Harald Hardråde lot innvie en steinhall i Trondheim til en Gregoriuskirke. Det kan være grunnen til at Gregor fikk en spesiell status i Nidaros bispedømme. Gregorsmesse var helligdag på linje med en søndag i lovområdet for Frostatinget.

Gregorsmesse er markert på praktisk talt alle norske primstaver. Kors av kvister og trær er vanlige symboler, det kan ha spilt inn at våren var i anmarsj. En fugl er også et vanlig primstavmerke, trolig er det Gregors attributt, duen, som er skåret inn.

Ved gregorsmesse var man på utkikk etter vårtegn. I Nordland ventet man at tjelden ville komme ved gregorsmesse. I Hegra het det at hvis det skulle bli tidlig vår, måtte grisen få trynet i jorden på «Greismesse». Gregorsmesse var sterkt knyttet til forestillinger om lopper og lus. Hvis man på denne dagen kastet sopelimen og noen vidjekvister utenfor døren, ville ikke loppeplagen bli så ille. De som gikk først eller sist til sengs på denne dagen, skulle bli plaget av lopper det året.

Gregorsmesse varslet om lysere tider. I Røldal skulle man legge seg uten å tenne lys. I Bø i Telemark hadde de et rim som lød «Gregorius glose kokar dom grauten i ljose». Rundt om i landet ga været på gregorsmesse grunnlag for værspådommer. Både i Østerdalen og på Sunnmøre ble det sagt at hvis det dryppet tre dråper fra nordsiden av kirketaket, ville det bli et godt år. I Jølster het det at hvis det var varmt vær, kunne man så bygg. Var det kaldt, var det bedre å så havre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utgave Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg