Hydrogeologi, vitenskapen om grunnvannet, dets forekomst, bevegelse i jordskorpen, kvantitet og kvalitet. Hydrogeologi bruker kunnskaper fra flere fagområder: hydrologi, meteorologi, geologi, jordbunnslære, geokjemi, med flere. Hydrogeologi ser på grunnvannet som en geologisk ressurs, preget av det medium som omgir det. Grunnvannet er et ledd i vannets kretsløp (det hydrologiske kretsløp).

Faktaboks

Uttale
hydrogeologˈi
Etymologi
av hydro- og geologi

Hydrogeologien har lange tradisjoner i land med tørt klima, der grunnvannet ofte er en forutsetning for å overleve. I Norge er hydrogeologien en ung vitenskap som, bortsett fra spredte aktiviteter, kom i gang ved Norges geologiske undersøkelse rundt 1950. Alt ferskvann både overflatevann og grunnvann (akviferer) i Norge er blitt inndelt i vannforekomster som del av den felles vannforvaltningen som følger av EUs vanndirektiv.

Drikkevann

Siktemålet de første årene var å skaffe vann til landsbygda, senere også til byer og tettsteder. Behovet øker sterkt fra år til år, blant annet som følge av økende forurensing av overflatevann. I dag blir cirka 13 prosent av befolkningen i Norge forsynt med vann fra grunnvannsforekomster i fast berggrunn eller løsmasser, og omkring 4000 nye brønner bores hvert år. I mange andre Europeiske land inngår en betydelig større andel grunnvann enn overflatevann til drikkevannsforsyningen.

Kraftutbygging og klimaendringer

Grunnvannet kan ha betydning ved vannkraftutbygging. I lavvannsperioder eller i vassdrag uten krav til minstevannføring, kan grunnvannstilførsel til vassdragene utgjøre en betydelig del av restvannføringen. Klimaendringer har medført mer ekstreme forhold, også i Norge. Lengre tørkeperioder om sommeren, kan gi høye vanntemperaturer i elvene våre. I slike perioder så kan kaldere grunnvann som siger opp i elvebunnen være viktige refugier for vannlevende organsimer (som ungfisk av laks). Om lag 1960 startet Norges vassdrags- og energidirektorat utforskningen av grunnvannstilførselen til vassdragene for å beregne tilskuddet i tørre perioder.

Forurensning

Hydrogeologien er en viktig disiplin også i forbindelse med forurensning fra søppelplasser, slamlaguner og lignende, i det grunnvannet frakter med seg forurensningene. God kjennskap til de lokale grunnvannsstrømmer er derfor viktig.

I forbindelse med Den Internasjonale Hydrologiske Dekade fra 1965 til 1974 og senere arbeider med utbygging av Oslo Lufthavn Gardermoen, ble grunnvannsforholdene i Gardermo-området særlig grundig undersøkt. Sandmassene her er landets største grunnvannsreservoar med tilførsel utelukkende fra nedbør, og det strømmer årlig 26,8 millioner kubikkmeter vann mot Hersjøforsenkningen like nordenfor. Man håper å unngå forurensing av denne verdifulle grunnvannsresursen, dels gjennom de naturlige renseprosesser som foregår i grunnen og dels ved plassering av jordrenseanlegg på utsatte steder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg