Baltazar Keilhau var en norsk geolog. Han var den første som tok mineralogisk eksamen ved Universitetet i Oslo i 1821.

Keilhau ble født i Biri i Gjøvik. Etter omfattende utenlandsreiser ble han lektor ved universitetet i 1826, og 1834 utnevnt til professor.

Han var pioner på det geologiske kartleggingsområde i Norge, og hans hovedverk Gaea Norvegica (1838–1845) har vært grunnlag for senere undersøkelser.

I 1827 foretok han en forskningsreise til Finnmark, Bjørnøya og Spitsbergen. Reisen er skildret i Rejse i Øst- og Vest-Finnmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i aarene 1827 og 1828 (1831).

Keilhau utførte også viktige undersøkelser i de fleste deler av Norge. Sammen med Christian Boeck foretok han flere turer til Jotunheimen, som han gjorde viden kjent.

Keilhau var en dyktig observatør, men hans teori om at dypbergarter kunne være omdannede skifre (transmutasjonsteorien) ble ikke akseptert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.