geokjemi

Geokjemi, læren om jordklodens kjemiske sammensetning og kjemiske utvikling.

Faktaboks

uttale:
gˈeokjemi

Geokjemien hører inn under geologien og har blant sine oppgaver å bestemme mengde og forhold mellom de forskjellige grunnstoffer og isotoper i og på Jorden (i kjerne, mantel, jordskorpe, grunnvann, hav og atmosfære), og å utrede de kjemiske prosesser som foregår der. Den norske geologen Victor Moritz Goldschmidt bidrog til den tidlige utviklingen av faget og er i ettertid blitt omtalt som geokjemiens far.

Faget omfatter metoder og teknikker som spenner fra statistiske studier for eksempel av mantelens gjennomsnittlige sammensetning til praktisk bruk av elektronstråler for analyse av små mineralkorn. Ved eksperimentell geokjemi lager man modeller for likevektsprosesser, men da prosessene i Jorden kan foregå gjennom uhyre lange tidsrom, er de ikke alltid lette å beregne.

Anvendt geokjemi

Geokjemi har stor praktisk betydning innen malmleting. I nyere tid har også geokjemisk kartlegging fått økt betydning i miljøovervåking, der også innholdet og spredning av tungmetaller (miljøgifter) i økosystemene (jord, lav, moser) eller i det urbane miljø har blitt sentralt. Forståelsen av de naturlige bakgrunnsnivåene av grunnstoffene og hvordan disse varierer som følge av geokjemiske prosesser på liten og større skala er avgjørende, som kan være viktige abiotiske faktorer for forekomst av arter og naturtyper.

Begrepet geokjemi blir gjerne utvidet slik at det også kan omfatte tilsvarende forhold på andre himmellegemer (kosmogeokjemi, planetologi).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg