geoteknikk

Metodene er basert på fysikk, kjemi, mekanikk og geologi. Gjennom grunnundersøkelser skaffer geoteknikerne seg kunnskap om grunnens beskaffenhet. Dette benyttes i beregninger som gir grunnlag for utforming og dimensjonering av byggverk og konstruksjoner.

Viktige problemstillinger innen geoteknikk er vurdering av fundamenters bæreevne (lastkapasitet) og deres setning under belastning, jordtrykk mot støtte- og kjellermurer, stabilitet av veiskjæringer og naturlige skråninger, fundamentering av marine konstruksjoner og rørledninger.

Geodynamikk er et område av geoteknikken som omfatter jordskjelv og rystelser fra trafikk, maskiner og sprengninger.

Geoteknikk anvendes ved bygging av vei, jernbane, flyplass, dam, kai, ved bygnings- og brofundamentering og undergrunnsanlegg i løsmasser.

Miljøgeoteknikk er et felt innen geoteknikk og ingeniørgeologi. Gjennom spesielle grunnundersøkelser kan man finne ut om jordartene inneholder forurensninger; hva slags stoffer (tungmetaller, olje osv.) og i hvilke mengder. Faren for videre spredning av forurensningene kan vurderes ved bruk av matematiske modeller. En rekke forurensninger kan transporteres i grunnvann, og simulering av grunnvannstrømning er en viktig del av dette.

Effektiv rensing av forurenset jord er i dag et viktig forskningsområde.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim finnes Faggruppe for Geoteknikk ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, mens Norges Geotekniske Institutt ligger i Oslo. Private konsulenter gir også geotekniske råd.