furubukk

Følehorn. Furubukkhannen har antenner som er dobbelt så lange som kroppslengden.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Furubukk er en insektart i orden biller, familie trebukker.

Faktaboks

Også kjent som
Monochamus sutor

Furubukken er en imponerende bille, stor og hovedsaklig svart, med sylindrisk kroppsform og med antenner som kan være dobbelt så lange som kroppen. Brystskjoldet har en kraftig pigg på hver side, og dekkvingene kan ha lysere hårflekker, særlig hos hunnen. Arten er vanlig over hele barskogsregionen i Norge, i sær i innlandet, og blir lagt merke til med sin størrelse og de lange antennene. Både larver og voksne kan lage en gnissende lyd, antagelig for å skremme vekk konkurrenter og fiender.

De hvite, tykke larvene lever i nylig døde bartrær, både gran og furu. Særlig er brannskadete trær attraktive. Hunnen gnager en traktformet grop i barken og legger et egg i bunnen. Larven gnager først en hule under barken, og deretter en gang inn i veden. Denne gangen tjener som beskyttelse og eventuelt overvintringskammer, mens næringen hentes mellom barken og vedoverflaten. Dersom diameteren på treet er liten (mindre enn ca 15 cm) kan gangen gnages tvers igjennom treet, men i større stokker snur larven slik at gangen blir U-formet, før larven stanser et par millimeter fra overflaten. Gnagesponet fraktes ut av gangen, slik at den er tom (til forskjell fra ganger etter bartrevepslarver). Ofte kan man se hauger av disse gnagesponene under de døde trestammene der furubukkens larver lever.

Når larven er ferdig utviklet (1 år i sør, 2-3 år i nord eller i høyereliggende skoger) forpupper den seg inne i gangen, og til slutt tygger den ferdige furubukken seg ut de siste millimeterne. Fordi larven er oval i tverrsnitt, mens den voksne billen er rund, kan furubukkangrep gjenkjennes på at det er et ovalt og et rundt hull nær hverandre i et dødt bartre.

Larvens gnag inne i veden kan gi tekniske skader på tømmer. I dag fraktes skurtømmer, altså tømmer som skal til sagbruket, ut før furubukken legger sine egg og dette er ikke lenger noe problem i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

Ehnström, B. & Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna, Skalbaggar, Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. – ArtDatabanken (Swedish Threatened Species Unit).

Ehnström, B. & Axelsson, R. 2002. Insektsgnag i bark och ved. – Artdatabanken, SLU, Uppsala.

Wikars, L.-O. & Victorsson, J. 1996. Sound production and cannibalism in larvae of the pine-sawyer beetle Monochamus sutor L. (Coleoptera, Cerambycidae). – Entomologisk tidskrift 117: 29-33.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg