Følehorn (foto, bartreløper)

Følehorn. Furubukkhannen har antenner som er dobbelt så lange som kroppslengden.

Av /NTB Scanpix ※.

Furubukk er en billeart i familien trebukker. Den er skadedyr i tømmer.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Monochamus sutor
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Utseende

Furubukk er 15–24 mm lang, svart med uregelmessige lyse hårflekker på dekkvingene. Kroppen er lang og sylinderforma, og antennene er lange. Hunnene sine antenner er litt lengre enn kroppen og har lyse bånd ved hvert ledd, mens hannene sine er dobbelt så lange som kroppen og helt svarte. Larvene er klubbeforma, der ledda bak det brune hodet er bredere enn resten av kroppen. Larvene kan bli opp mot 45 mm lange.

Levevis

Furubukken legger eggene sine på midtsommeren i skada eller nylig døde furu, lerk- og grantrær, særlig skada av brann, eller i ubarka tømmer. Larvene vil først og fremst spise veden rett under barken, men de beveger seg innover stammen etter hvert for å forpuppe seg. Larvene har fire utviklingsstadier, og i lavlandet i Sør-Norge vil de rekke å nå fjerde stadiet og forpuppe seg innen samme vinter, mens i høyereliggende innland og nordover kan larvene bruke 2–3 år før de blir til pupper. Alle larver overvintrer i treet, i 6–8 cm dype ganger. Gangene har ovale tverrsnitt, og er ikke fylt med borremel fordi larvene dytter det ut av stammen. Man kan derfor ofte se hauger med borremel utenfor en angrepet stamme.

De voksne billene gnager seg ut juni-august og etterlater et rundt flygehull på omtrent 1 cm, og har næringsgnag på skudd og tynne greiner av bartrær.

Utbredelse

Furubukken lever i barskog hovedsakelig på Østlandet, men finnes også mot Trøndelag og nordover. Arten har ikke blitt observert på Vestlandet.

Furubukk er utbredt i mesteparten av Eurasia, med sørlige grenser ved Middelhavet og Nord-Korea

Økonomisk skade

Furubukk Monochamus sutor - hunn
Furubukken er like vanlig i gran og furu, og det norske navnet er derfor misvisende. Billen er utbredt i barskogen over hele Norge, og er like vanlig i Finnmark som i Agder. Fordi den som larve kan gnage ut ganger langt inne i veden av ubarket tømmer, er den kanskje vår mest skadelige trebukk for skogbruket (fra NIBIOs Plantevernleksikon).
Furubukk Monochamus sutor - hunn
Lisens: CC BY SA 3.0

Ligger tømmer for lenge i skogen etter hogst, rekker furubukker å legge egg og larvene gjør skader på treverket. Dette kan forhindres ved å hente ut eller avbarke stokkene, og fordi billene generelt ikke går på friske trær utgjør de ingen stor økonomisk skade her i Norge.

Trebukker kan spre små rundormer, som Bursaphelenchus mucronatus. Dette eren furuvednematode opprinnelig fra Japan og Nord-Amerika, som kan gjøre store skader på vanntransportsystemet til trær. B. mucronatus har spredd seg gjennom Europa, og kan bruke furubukk som vert. Nematoden har ikke påvist å drepe trær i Norden, men kan potensielt bli en risiko.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ehnström, B. & Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna, Skalbaggar, Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. – ArtDatabanken (Swedish Threatened Species Unit).
  • Ehnström, B. & Axelsson, R. 2002. Insektsgnag i bark och ved. – Artdatabanken, SLU, Uppsala.
  • Wikars, L.-O. & Victorsson, J. 1996. Sound production and cannibalism in larvae of the pine-sawyer beetle Monochamus sutor L. (Coleoptera, Cerambycidae). – Entomologisk tidskrift 117: 29-33.
  • Alf Bakke & Torstein Kvamme (1992) The pine sawyer (Monochamus sutor): distribution and life history in South Norway. Nibio
  • Bakke, Alf (1990). Furubukkene og dens samboere. Insekt-Nytt (15) 1, side 3-6

Eksterne lenker

Faktaboks

furubukk
Monochamus sutor
Artsdatabanken-ID
6535
GBIF-ID
8411684

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg