Dekkvinger, det første par vinger hos insektene, når dette som hos biller og saksedyr er mer eller mindre sklerotisert. Dekkvinger mangler årenett som er vanlig på insektvinger, men kan være utstyrt med lengderibber, vorter, torner m.m. Hos de fleste biller ligger dekkvingene som et skjold over bakkropp og flygevinger, men hos saksedyr og noen billegrupper er dekkvingene korte, og bakvingene ligger, i hvile, sammenfoldet under dem. En del jordbundne billearter mangler flygevinger og har sammenvokste dekkvinger. Hos alle flygedyktige biller er bakvingene de egentlige flygeorganene. Under flukten spiller dekkvingene en underordnet rolle, men kan ha betydning som bæreflater. Halvdekkvinger, hemielytra, kalles forvingene hos tegene. Den indre del av vingene er tykkere og sklerotisert, ytre del er tynn og hinneaktig. Hos tegene brukes både for- og bakvinger under flukten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.