dekkvinger

Billenes første vingepar utgjør dekkvingene, som fungerer som et beskyttende skall. Ved å løfte dekkvingene kan det bakre vingeparet brukes til å fly med.
Lundblåhjort av /Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. CC BY 3.0

Dekkvinger er det første vingeparet hos insekter når det er mer eller mindre hardnet (sklerotisert), slik det er hos hos biller og saksedyr.

Faktaboks

Også kjent som
elytra

Dekkvinger mangler årenett som er vanlig på insektvinger, men kan være utstyrt med lengderibber, vorter, torner og annet.

Hos de fleste biller ligger dekkvingene som et skjold over bakkroppen og flygevingene, men hos saksedyr og noen billegrupper er dekkvingene korte, og bakvingene ligger, i hvile, sammenfoldet under dem. En del jordbundne billearter mangler flygevinger og har sammenvokste dekkvinger.

Hos alle flygedyktige biller er bakvingene de egentlige flygeorganene. Under flukten spiller dekkvingene en underordnet rolle, men kan ha betydning som bæreflater.

Tegenes forvinger kalles halvdekkvinger, hemielytra. Den indre delen av tegenes vinger er tykkere og sklerotisert, ytre del er tynn og hinneaktig. Hos tegene brukes både for- og bakvinger under flukten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg