Zooxantheller, symbiontiske encellede alger med gulbrune kloroplaster. Lever bl.a. i koralldyr, sjøroser, svamper, foraminiferer og radiolarier, og er spesielt utbredt i tropiske strøk. De fleste organismer med zooxantheller er avhengige av slike for optimal vekst, noen koralldyrarter er f.eks. helt avhengige av symbiontens fotosyntese ved at de får dekket hele 70–90 % av sitt energibehov fra algecellenes fotosynteseprodukter. Revbyggende (hermatype) koraller i varme hav kan ha opptil 1 million algeceller per cm2 koralloverflate, og fargen tiltar med dypet idet mengden pigment i hver zooxanthell tiltar som respons på svakere lys. Zooxanthellenes vekst er avhengig av temperaturen, og bleking av korallrev skyldes i mange tilfeller at zooxanthellene dør ved for høye temperaturer. Zooxantheller med høyere temperaturtoleranse gjør korallrevene mer resistente mot bleking.

De fleste zooxanthellene i koraller er dinoflagellater (f.eks. Symbiodinium) som har flageller før de tas opp i koralldyrvevet og blir ubevegelige. Symbionten overføres enten i larvene, eller ved reinfeksjon av nye koralldyr. Algene får der et beskyttet miljø og god tilgang på karbondioksid og nitrogen- og fosforrike avfallsprodukter fra koralldyrene, som til gjengjeld nyttiggjør seg algenes produksjonsoverskudd av oksygen og energirike organiske forbindelser. Zooxanthellene binder 10–100 ganger mer karbon enn de selv trenger, og korallene skiller ut stoffer som gir økt lekkasje fra algecellene. Kalkutskillelsen i slike koraller vil også være størst når symbionten er mest aktiv (i lys).

Den systematiske tilhørigheten for zooxantheller i de andre nevnte dyregruppene er mindre kjent.

Jf. zoochloreller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.