Uniform, ensartet; lik bekledning for utføring av spesiell virksomhet, offentlig (jf. embetsdrakt) eller privat virksomhet; likt antrekk brukt av personer som tilhører en gruppe.

Militære uniformer oppstod på 1600-tallet med opprettelsen av stående hærer. Da det var viktig å se forskjell på avdelingene, hadde uniformene tidligere ofte sterkt avstikkende farger. Under boerkrigen ble det utviklet feltuniformer som gav bedre beskyttelseslikhet med terrenget, som britisk kaki, tysk feldgrau. Senere har utviklingen gått i retning av overtrekksplagg som feltbekledning med minst mulig distinksjoner og annet avstikkende utstyr. Uniformer av gamle tradisjonelle typer er gjerne bevart som gallauniformer.

I Norge kan uniformen føres tilbake til slutten av 1600-tallet. Før den tid møtte soldatene frem i sine vanlige klær, men nå fikk av praktiske grunner hvert regiment sin kjenningsfarge, noe som holdt seg frem til 1814, delvis til 1914. Uniformene var omtrent like for offiserer og menige, graden fremgikk av skjerf, ringkrager, stakevåpen m.m. I 1711 ble røde uniformer innført for Hæren. Selv om enkelte spesialavdelinger, gjerne av kamuflasjehensyn, ble utstyrt med andre farger, var rødt hovedfargen inntil 1814. Hodeplagget var en trekantet hatt, og uniformssnittet fulgte den sivile mote. Under lange fredsperioder ble det mest tatt parademessige hensyn. Etter ny hærordning 1788 begynte man å ta mer praktiske hensyn, bl.a. kortet man av på de lange skjøtene, og hatten ble 1808 avløst av de høye sjakoene. I 1814 besluttet kong Christian Frederik, langt forut for sin tid, en ny uniform for Hæren i taktisk gråfarge, men etter unionen med Sverige ble av politiske grunner blått innført som hovedfarge, slik det fremdeles er i den norske gallauniform. I 1845 kom den første prøyssisk inspirerte enhetsuniform med hjelm, og 1855 skiftet man over til franskpreget sjako. Først i 1860-årene fikk Norge den kepi som med få forandringer var i bruk til den annen verdenskrig, bortsett fra perioden 1888–94 med en tyskinspirert uniform med tilhørende pikkelhjelm. Forsøk omkring 1900 resulterte i den grågrønne uniformen som var i bruk til den annen verdenskrig. Under krigen 1940–45 ble norske soldater utstyrt med britiske og svenske uniformer. Etter krigen ble den britiske battledressen approbert. I 1950-årene kom en egen feltuniform etter amerikansk modell, men man beholdt battledressens snitt i permisjonsuniformen.

De første bestemmelser for Den kongelige marine er fra 1722 og påbød røde uniformer. Sjøkadettene hadde fått grå mundering da akademiet i København ble opprettet. I 1755 innførte man den blå uniformsfargen som er i bruk i de fleste mariner. De utskrevne sjøvernpliktige fikk uniform først omkring midten av 1800-tallet. Grunnfargen for flyvåpenuniformen er vanligvis blågrå.

Bilde, se også infanteri; om befalsgrader og distinksjoner, se befal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.