Slakter, håndverker som arbeider med slakting og utstykking av storfe, gris og småfe. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av et videregående trinn 1-kurs i restaurant- og matfag og et videregående trinn 2-kurs i matfag. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve. Med minst fem års allsidig praksis i faget og en teoriprøve er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. I 2013 var det fire som tok svenneprøven i faget. Med tilleggsutdanning er det mulig å gå opp til mesterprøven. Ved utgangen av 2014 var det i Norge åtte som hadde status som slaktermester.

I Magnus Håkonssons Bylov nevnes slátrmangarar, som imidlertid kan ha vært mer kjøtthandlere enn slaktere. Slakterne ble organisert i laug fra midten av 1600-tallet. I slutten av 1800-tallet ble pølsemakerfaget utskilt som eget fag med egne bylaug, men 1910 ble begge fags organisasjoner sammensluttet i ett landsforbund, Norges Slakter- og Pølsemakerforbund. Dette gikk 1960 opp i et nytt Kjøttbransjens Landsforbund, som sammen med landbrukssamvirkets Norsk Kjøttsamvirke er organisert i Kjøttindustriens Fellesforening og derigjennom tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Se også butikkslakter, kjøttskjærer og pølsemaker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.