Slakter, håndverker som arbeider med slakting og utstykking av storfe, gris og småfe. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av et videregående trinn 1-kurs i restaurant- og matfag og et videregående trinn 2-kurs i matfag. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve. Med minst fem års allsidig praksis i faget og en teoriprøve er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. I 2013 var det fire som tok svenneprøven i faget. Med tilleggsutdanning er det mulig å gå opp til mesterprøven. Ved utgangen av 2014 var det i Norge åtte som hadde status som slaktermester.

I Magnus Håkonssons Bylov nevnes slátrmangarar, som imidlertid kan ha vært mer kjøtthandlere enn slaktere. Slakterne ble organisert i laug fra midten av 1600-tallet. I slutten av 1800-tallet ble pølsemakerfaget utskilt som eget fag med egne bylaug, men 1910 ble begge fags organisasjoner sammensluttet i ett landsforbund, Norges Slakter- og Pølsemakerforbund. Dette gikk 1960 opp i et nytt Kjøttbransjens Landsforbund, som sammen med landbrukssamvirkets Norsk Kjøttsamvirke er organisert i Kjøttindustriens Fellesforening og derigjennom tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Se også butikkslakter, kjøttskjærer og pølsemaker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.