felleskjønn (grammatikk)

Artikkelstart

Felleskjønn er ei samnemning på hokjønn (femininum) og hankjønn (maskulinum) i nokre dialektar av norsk, svensk og dansk.

Faktaboks

Etymologi
omsetjing av latin genus commune 'felles kjønn'
Også kjent som

genus commune

utrum

Eldre germanske språk – akkurat som eldre indoeuropeiske språk – hadde tre grammatiske kjønn, hankjønn (maskulinum), hokjønn (femininum) og inkjekjønn (nøytrum), og desse tre kjønna finst framleis i tysk, islandsk, færøysk og mange dialektar av norsk, svensk og dansk. Her er nokre døme frå islandsk, nynorsk, radikalt bokmål og vendelbomål (dialekten i Vendsyssel på Nord-Jylland, i ein forenkla skrivemåte):

hankjønn hokjønn inkjekjønn
Islandsk einn bátur – báturinn ein bók – bókin eitt hús – húsið
Nynorsk ein båt – båten ei bok – boka eit hus – huset
Radikalt bokmål en båt – båten ei bok – boka et hus – huset
Vendelbomål i båd – bådi en bog – bogen e hus – huse

Felleskjønn har oppstått ved samanfall av hankjønn og hokjønn:

felleskjønn inkjekjønn
Moderat bokmål

en båt – båten

en bok – boken

et hus – huset
Rikssvensk

en båt – båten

en bok – boken

ett hus – huset
Rigsdansk

en båd – båden

en bog – bogen

et hus – huset

Felleskjønn har dei seinaste tiåra også kome inn i mange norske dialektar, men i ei litt anna form enn i moderat bokmål:

felleskjønn inkjekjønn
Nokre norske dialektar

en båt – båten

en bok – boka

et hus – huset

At nokre substantiv endar på -a i bunden/bestemt eintal, tyder ikkje at desse dialektane har eit skilje mellom hankjønn og hokjønn, for dei grammatiske kjønna er definerte på grunnlag av samsvarsbøying med andre ord i setninga eller frasen, ikkje på grunnlag av bøyingsmønster.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg