Seleksjon er en prosess der enkelte individer innen en populasjon overlever bedre og formerer seg mer enn andre individer tilhørende samme populasjon.

Naturlig utvalg – også kalt naturlig seleksjon – er den vanligste og viktigste formen for seleksjon. Seleksjon som ikke er naturlig refereres til som kunstig seleksjon. Husdyravl er et eksempel.

Seleksjonsprosessen medfører at genvarianter som er til stede i de selekterte individene – det vil si de individene som overlever bedre og formerer seg mer sammenliknet med resten av populasjonen – overføres i større grad til neste generasjon.

Individer som fører flere av sine gener videre til neste generasjon enn andre individer i populasjonen sies å ha høyere fitness. Jo høyere fitness et individ har, dess høyere sannsynlighet har det for å bli selektert.

Seleksjon er en av de viktigste mekanismene som forårsaker evolusjon. Andre evolusjonsmekanismer er for eksempel genetisk drift og genflyt.

Seksuell seleksjon, som foregår på egenskaper som påvirker individers evne til å parre seg, er en underkategori av naturlig seleksjon.

Direkte seleksjon er seleksjon for en ekstrem fenotype relativt til andre fenotyper i populasjonen. Dette vil for eksempel finne sted hvis de høyeste individene i populasjonen har høyere fitness enn lavere individer. I dette tilfellet vil det være direkte seleksjon for de høyeste individene i populasjonen, noe som vil medføre at gjennomsnittshøyden vil øke i neste generasjon.

Direkte seleksjon finner ofte sted hvis miljøet endres og en mer ekstrem fenotype i populasjonen overtar som den mest optimale.

Stabiliserende seleksjon er seleksjon for en gjennomsnittlig fenotype relativt til andre fenotyper i populasjonen. Slik seleksjon vil for eksempel finne sted hvis individene som hverken er lavest eller høyest i populasjonen har høyest fitness. Denne type seleksjon fører ikke til endring av gjennomsnittshøyden fra generasjon til generasjon, og fører til mindre fenotypisk variasjon i populasjonen ettersom ekstreme varianter selekteres imot.

Stabiliserende seleksjon antas å være svært vanlig ute i naturen. Den er en mulig forklaring på hvorfor noen arter ikke ser ut til å ha endret seg på millioner av år, såkalt stasis.

Balanserende seleksjon er en type seleksjon som opprettholder genetisk variasjon. Dette kan for eksempel oppstå når suksessen (fitness) til et gitt trekk avhenger av dette trekkets relative frekvens i populasjonen.

Eksempel: I en fuglepopulasjon er individer med små nebb best til å spise små frø, mens fugler med store nebb er bedre til å spise store frø. Blir det flere fugler med store nebb enn små nebb i populasjonen vil det være flere fugler som konkurrerer om de store frøene enn om de små. Mindre konkurranse om de små frøene vil øke sannsynligheten for at fugler med små nebb får nok mat og produserer mange avkom (har høy fitness) sammenliknet med fugler med store nebb. I neste generasjon vil det derfor være en økning av fugler med små nebb, siden denne fenotypen ga en fitnessfordel i forrige generasjon. Dette kan over tid føre til at fugler med små nebb blir vanligere enn fugler med store nebb i populasjonen. Når fugler med små nebb dominerer i populasjonen har fugler med store nebb mindre konkurranse om frøene de kan spise, noe som gir fugler med store nebb en fitnessfordel.

I dette eksempelet på balanserende seleksjon er den evolusjonære fordelen av et trekk størst når det er sjeldent i populasjonen. En slik type balanserende seleksjon kalles også for negativ frekvensavhengig seleksjon .

Disruptiv seleksjon er seleksjon der to ekstreme fenotyper har høyere fitness enn gjennomsnittet i populasjonen. Dette skjer for eksempel når de høyeste og laveste individene har høyere fitness enn individene som har en mer gjennomsnittlig høyde. Disruptiv seleksjon fører til mer fenotypisk variasjon i populasjonen, og kan være starten på sympatrisk artsdannelse.

Bakgrunnsseleksjon er den kontinuerlige seleksjonsprosessen som fjerner skadelige mutasjoner i en populasjon. Nye genvarianter, alleler, oppstår kontinuerlig i alle populasjoner via mutasjoner i arvematerialet. Mange av disse mutasjonene er skadelige og resulterer i at bærere av den nye genvarianten har lav fitness. Bakgrunnsseleksjon refererer til prosessen som selekterer vekk slike negative mutasjoner fra populasjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.