Seleksjon, en prosess der enkelte individer innen en populasjon overlever bedre og formerer seg mer enn andre individer tilhørende samme populasjon.

Naturlig utvalg - også kalt naturlig seleksjon - er den vanligste og viktigste formen for seleksjon. Seleksjon som ikke er naturlig seleksjon refereres til som kunstig seleksjon. Husdyravl er et eksempel på kunstig seleksjon.

Seleksjonsprosessen medfører at genvarianter som er til stede i de selekterte individene - det vil si de individene som overlever bedre og formerer deg mer sammenliknet med resten av populasjonen - overføres i større grad til neste generasjon.

Individer som fører flere av sine gener videre til neste generasjon sammenliknet med andre individer i populasjonen sies å ha høyere fitness. Jo høyere fitness et individ har, dess høyere sannsynlighet har det for å bli selektert. 

Seleksjon er en av de viktigste mekanismene som forårsaker evolusjon. Andre evolusjonsmekanismer er for eksempel genetisk drift og genflyt

Seksuell seleksjon - seleksjon som foregår på egenskaper som påvirker individers evne til å parre seg - er en underkategori av naturlig seleksjon.

Direkte seleksjon er seleksjon for en ekstrem fenotype relativt til andre fenotyper i populasjonen. Direkte seleksjon vil for eksempel finne sted hvis de høyeste individene i populasjonen har høyere fitness enn lavere individer i populasjonen. I dette tilfellet vil det være direkte seleksjon for de høyeste individene i populasjonen, noe som vil medføre at gjennomsnittshøyden i populasjonen vil øke neste generasjon.

Direkte seleksjon finner ofte sted hvis miljøet endres og en mer ekstrem fenotype i populasjonen overtar som den mest optimale.

Stabiliserende seleksjon er seleksjon for en gjennomsnittlig fenotype relativt til andre fenotyper i populasjonen. Stabiliserende seleksjon vil for eksempel finne sted hvis individene som hverken er lavest eller høyest i populasjonen har høyest fitness. Denne type seleksjon fører ikke til endring av gjennomsnittshøyden fra generasjon til generasjon, men fører til at gjennomsnittshøyden forblir uforandret. Stabiliserende seleksjon fører til mindre fenotypisk variasjon i populasjonen ettersom ekstreme varianter selekteres imot.

Stabiliserende seleksjon antas å være svært vanlig ute i naturen. Stabiliserende seleksjon er en mulig forklaring på hvorfor noen arter ikke ser ut til å ha endret seg på millioner av år, såkalt stasis

Balanserende seleksjon er en type seleksjon som opprettholder genetisk variasjon. Balanserende seleksjon kan for eksempel oppstå når suksessen (fitness) til et gitt trekk avhenger av dette trekkets relative frekvens i populasjonen.  

Eksempel: I en fuglepopulasjon er individer med små nebb best til å spise små frø, mens fugler med store nebb er bedre til å spise store frø. Blir det flere fugler med stort nebb enn små nebb i populasjonen vil det være flere fugler som konkurrerer om de store frøene enn det er individer som konkurrerer om de små frøene. Mindre konkurranse om de små frøene vil øke sannsynlighet for at fugler med små nebb får nok mat og produserer mange avkom (ha høy fitness) sammenliknet med fugler med store nebb. I neste generasjon vil det derfor være en økning av fugler med små nebb, siden denne fenotypen ga en fitnessfordel i forrige generasjon. Dette kan over tid føre til at fugler med små nebb blir vanligere enn fugler med store nebb i populasjonen. Når fugler med små nebb dominerer i populasjonen har fugler med store nebb mindre konkurranse om frøene de kan spise sammenliknet med fugler med små nebb, noe som gir fugler med store nebb en fitnessfordel.

I dette eksempelet på balanserende seleksjon er den evolusjonære fordelen av et trekk størst når det er sjeldent i populasjonen. En slik type balanserende seleksjon kalles også for negativ frekvensavhengig seleksjon. .   

Disruptiv seleksjon er seleksjon der to ekstreme fenotyper har høyere fitness enn gjennomsnittet i populasjonen. Disruptiv seleksjon skjer for eksempel når de høyeste og laveste individene har høyere fitness enn individene som har en mer gjennomsnittlig høyde. Disruptiv seleksjon fører til mer fenotypisk variasjon i populasjonen.

Disruptiv seleksjon kan være starten på sympatrisk artsdannelse.

Den kontinuerlige seleksjonsprosessen som fjerner skadelige mutasjoner i en populasjon.

Nye genvarianter oppstår kontinuerlig i alle populasjoner via mutasjoner i arvematerialet. Mange av disse mutasjonene er skadelige og resulterer i at bærere av den nye genvarianten har lav fitness. Bakgrunnsseleksjon refererer til prosessen som selekterer vekk slike negative mutasjoner fra populasjonen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.