Florakriminalitet, betegnelse for ulovlig samling og plukking av truede eller fredede plantearter, f.eks. for salg, smugling, til eget eller andres herbarier eller hager. Skade på vegetasjon, f.eks. på grunn av ulovlig hogst, oppdyrking, ugrassprøyting eller ikke godkjent utbygging, kan også betegnes som florakriminalitet. 

Lovbrudd og overgrep relatert til ville planter har i dag ikke like mye fokus som lovbrudd mot ville dyr (jf. faunakriminalitet). Rundt århundreskiftet 1800–1900 var det plantesamling som igangsatte tanken om fredning av Dovrefjell, som er viden kjent for sin rike flora. Det sies at hele vognlass med pressede, sjeldne planter ble utført herfra til samlere og museer. I 1905 ble enkelte navngitte planter i området rundt Statens fjellstueeiendommer på Dovrefjell fredet, og i 1911 ble denne fredningen hjemlet i Lov om Naturfredning fra 1910.

I dag har vi artsfredet i underkant av 50 viltvoksende planter i Norge per 2005 (se tabell, naturfredning), og opprettet flere plantefredningsområder og naturreservater for sjeldne planter.

Innsamling av fredede planter til herbarier er heldigvis ikke lenger utbredt. Men fortsatt tas planter på rot til hager. Dette gjelder særlig viltvoksende orkideer som marisko, flueblom, rød skogfrue og myrflangre. Men også andre vakre planter som f.eks. gulsymre, buskvikke, polarflokk og strandtorn blir samlet til hager.

Dessverre gir artsfredning liten beskyttelse ut over at det ikke er lov å plukke planten – en person som plukker en marisko er etter loven en større forbryter enn en etat som med gravemaskin raserer voksestedet på bakgrunn av et lovlig byggevedtak. Det er en oppgave for de forvaltende myndigheter å påse at voksesteder for fredede planter får et ekstra vern som også beskytter lokaliteten.

Skade på vegetasjon, f.eks. på grunn av ulovlig hugst, oppdyrking, ugressprøyting eller ikke godkjent utbygging, er også florakriminalitet.

Eksport og import av truede planter er regulert i CITES-bestemmelsene som forbyr grensepassering av navngitte truede arter av planter og dyr. I Norge gjelder dette alle viltvoksende, norske orkideer.

Utsetting av fremmede planter med «aggressiv» spredningsevne kan også utgjøre en trussel mot viltvoksende planter i Norge. Tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, parkslirekne, kjempeslirekne og diverse mispelarter er eksempler på hageplanter som sprer seg mer eller mindre ukontrollert og som utkonkurrerer ville planter. Det samme gjelder visse fremmede skogstrær, som f.eks. vestamerikansk hemlokk. Kommersiell innførsel av planter og plantedelser er regulert gjennom plantehelseloven av 23. juni 2000 og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere av 1. desember 2000. Lovbestemmelser om generell utsetting av fremmede planter foreligger ikke foreløpig, men vil komme inn via den tidligere omtalte naturmangfoldloven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.