Oksidasjonsprosesser, biokjemiske prosesser som foregår ved oksidasjon. De er av fundamental betydning i alle levende organismer, fordi de leverer energien som alle organismer behøver til opprettholdelse av livsfunksjonene. Prosesser som syntese av proteiner, syntese av hormoner, muskelkontraksjoner og stofftransport gjennom membraner, er alle energikrevende og kan bare holdes i gang når energi tilføres.

I anaerobe organismer foregår det ingen netto oksidasjon og ikke noe forbruk av oksygen. H. Wieland og O. Warburg var de første som fremsatte eksperimentelt underbygde teorier om oksidasjonsprosessene, mens D. Keilins gjenoppdagelse av cytokromet forente de to ulike teoriene.

Første trinn er en dehydrogenering av metabolittene. For karbohydratenes vedkommende skjer dette hovedsakelig i glykolysen, og for fettsyrenes vedkommende i beta-oksidasjonsprosesser. For aminosyrenes vedkommende skjer først en deaminering. Derpå følger nedbrytningsprosesser som kan minne atskillig om fettsyrenes omsetning, men som er betydelig mer komplisert. Ved disse prosessene dannes acetylkoenzym A som omsettes i sitronsyresyklus. Her skjer ytterligere dehydrogeneringer. Resultatet av alle disse reaksjonene er at metabolittenes hydrogen overføres på bærere og at karbon oksideres til karbondioksid. De hydrogenerte bærerne reagerer nå videre over et komplisert enzymsystem, respirasjonskjeden, med den endelige hydrogenakseptor, som er oksygen, slik at det dannes vann.

Sammenkoblet med respirasjonskjeden forløper så den oksidative fosforylering. Derved dannes ATP (adenosintrifosfat), som igjen inngår i en rekke syntetiske prosesser og andre energikrevende reaksjoner. (Se oksidativ fosforylering.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.