Blant opplandsmålene utgjør hadelandsmålet det ytterste i sørvest. Det er forskjellig fra målene sønnenfor ved en ikke særlig utpreget palatal uttale av nn, ll og dd (el. ved kort diftong foran dem), f.eks. kvæinn 'kvern', kvæill 'kveld', jæidde 'gjedde'. Det har videre gv for norrønt hv (gvass, gvit), men i enkelte nyere ord v. Det skiller seg også ut ved at, med unntak av Jevnaker og Lunner, sterke verb har endelsen -er og temmelig gjennomført i-omlyd i presens (græver, græter). Hadelandsmålet har dativ bare i noen få faste forbindelser.

Navnet. Første ledd er det norrøne folkenavn haðar, som kanskje henger sammen med et ord for kamp; navnet skulle i så fall bety 'krigernes land'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.