Fremkallere, stoffer som påvirker en belyst film eller plate slik at det trer frem et synlig bilde. Ved lysets innvirkning gjennomgår sølvbromid i gelatinlaget på platen en begynnende reduksjon til sølv, idet det dannes noen sølvkorn som er så små at de bare kan sees i ultramikroskop. Ved svak eller kort belysning er deres antall proporsjonalt med den lysmengde som har truffet filmen eller platen. Behandles denne med reduserende midler, fremkallere, reduseres sølvbromidet videre, og de sterkest belyste steder blir svarte, det latente bilde blir synlig som et negativ.

Fremkalleren får ofte sitt navn etter de fremkallerstoffer den inneholder (metol, hydrokinon, glysin, parafenylendiamin osv.). Dessuten inneholder fremkalleren et konserveringsmidddel (som regel natriumsulfitt), en base (natriumkarbonat, boraks) og kaliumbromid, som bremser hastigheten og hindrer slør. For miniatyrfilm brukes finkornfremkallere som skiller seg fra de vanlige fremkallere ved 1) hensiktsmessig valg av fremkallerstoff som parafenylendiamin, glysin, metol, 2) lite eller svake baser, eller 3) sølvløsende bestanddeler som eventuelt kaliumrhodanid,rhodankalium, og forholdsvis meget natriumsulfitt, som foruten å konservere fremkalleren også har en sølvløsende virkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.