Isomer er et viktig begrep i kjemien. To kjemiske forbindelser er isomere hvis de har omtrent samme molekylformel, men ulike kjemiske egenskaper.
For å komme fra den ene til den andre isomere med den samme molekylformelen, må man bryte en kjemisk binding.
Begrepet isomer ble tidligere brukt om alle forbindelser som har samme bruttoformel, men forskjellige egenskaper. Nå er det mulig å bestemme den presise strukturformelen for en kjemisk forbindelse, det vil si hvordan atomene i molekylet er bundet sammen, ikke bare hvilke atomer molekylet består av. Dette har gjort at det er færre stoffer som kalles isomere.
I dag kalles stoffer med omtrent samme strukturformel for isomere, og de klassifiseres ut fra hvordan strukturformlene skiller seg fra hverandre.
To forbindelser som har samme bruttoformel, men forskjellig konnektivitet, er konstitusjonsisomere eller strukturisomere.
Noen eksempler på konstitusjonsisomere:
To molekyler med samme konnektivitet, men der atomene er orientert forskjellig i rommet, sies å være stereoisomere.
Hvis man kan gå fra det ene molekylet til det andre ved å dreie om én eller flere enkeltbindinger, kalles de to molekylene konformere (se konformasjon).
Dersom forskjellen på de to isomere skyldes orienteringen om en eller flere dobbeltbindinger, sies de to molekylene å være konfigurasjonsisomere (tidligere kalt geometrisk isomere).
Eksempel. De to buten-2,3-disyrene (trivialnavn maleinsyre og fumarsyre) se figur.
Hvis de stereoisomere hverken er konformere eller konfigurasjonsiomere, er det to muligheter: Enten er de to molekylene speilbilde av hverandre, eller de er ikke det.
Hvis de er speilbilde av hverandre, og speilbildene er forskjellige på samme måte som en høyre og venstre hanske, er de enantiomere (tidligere kalt optiske isomere og speilbildeisomere).
Hver enantiomer sies å være kiral (fra det greske ordet for «hånd»). To enatiomere har de samme fysiske og kjemiske egenskaper, men reagerer forskjellig med andre enatiomere og polarisert lys. Se også kiralt senter.
Hvis de to molekylene ikke er speilbilde av hverandre, er de diastereomere. To diastereomere har forskjellige kjemiske og fysiske egenskaper.
Jöns Jacob Berzelius kalte to forbindelser med lik sammensetning, men forskjellige egenskaper, for isomere. Han foreslo dette begrepet i 1832, og da betydde «lik sammensetning» at forbindelsene hadde lik bruttoformel.
Det har vært forskjellige navn på forskjellige typer isomere opp gjennom tidene. Bruken her følger anbefalingene fra IUPAC fra 1996.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.