Bisamrotte, moskusrotte, gnagerart i hamsterfamilien.

Bisamrotta er på størrelse med en stor rotte, med en totallengde på opptil 63 cm og en vekt bortimot 0,9 kg. Den har en opptil 25 cm lang hale, flattrykt fra sidene, sparsomt besatt med stive hår. Pelsen består av en tett og bløt vanntett underpels, dekket av lange, glinsende dekkhår. Ryggfargen er mest brunlig, men varierer fra svart til sølvgrå, buken er grålig. Føttene er brede og flate, med svømmehud mellom tærne på bakføttene. I nærheten av tarmåpningen finnes en kjertel som utskiller en oljeaktig substans med sterk moskuslukt.

Den holder til i og ved ferskvann og lever særlig av vannplanter, men tar også fisk, frosk, kreps, muslinger og andre vanndyr. Den bygger vinterhytte av plantedeler, med en åpning under og en over vannflaten, og kan også grave ganger og oppholdssteder i elvekanten. Den minner i levevis om beveren, og kalles av indianerne «beverens lillebror». 

Bisamrotta er utbredt over nesten hele Nord-Amerika. Bisamrotta har en verdifull pels, og rundt år 1900 ble bisamrotta innført til Böhmen, og bredte seg i løpet av kort tid over en stor del av Europa. Ble i 1920-årene innført til Finland, der den har spredt seg helt opp til norskegrensen og Nord-Sverige. Bisamrotta regnes nå som forekommende i Norge. Det første individet ble skutt i Sør-Varanger i 1970, og en mindre bestand er etablert i Finnmark; er funnet så langt sør som i Nord-Trøndelag. Regnes i det fri ofte for å gjøre stor nytte ved å holde vassdrag fri for gjengroing, men også som skadedyr pga. den skade den kan gjøre på demninger og elvebredder, det siste særlig i Vest-Europa.

Bisamrotte kan jaktes hele året i hele landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.