Biometan er metan som er fremstilt av biomasse, og som dermed ikke har fossil opprinnelse slik som naturgass. Gassen regnes derfor å være en fornybar energikilde.

Biometan har gjennomgående de samme egenskapene som naturgass og kan håndteres og transporteres på samme måte, og anvendes innenfor de samme bruksområdene. Den er en form for syntetisk naturgass (SNG) og blir derfor også omtalt som bio-SNG.

Rundt 90 prosent av dagens biometan blir produsert ved å oppgradere biogass. Fremstilling av biogass skjer ved anaerob nedbrytning av organisk materiale. Denne gassen inneholder imidlertid bare 50–80 prosent metan, og regnes derfor ikke å ha samme kvalitet som naturgass. Ved å fjerne CO₂ og andre urenheter fra biogassen blir den oppgradert til tilnærmet naturgasskvalitet (tørrgass), og får da betegnelsen biometan. Tabellen nedenfor viser hvordan innholdet i de ulike gassene skiller seg fra hverandre.

Komponent Biogass Biometan Naturgass
Metan 50–80 % 94–99,9 93–98 %
Karbondioksid 25–45 % 0,1–4 % 1 %
Nitrogen <2 % <3 % 1 %
Oksygen <2 % <1 %
Hydrogen < 1 % S por
Hydrogensulfid 20–22 000 ppm <10 ppm
Ammoniakk Spor av Spor av
Etan - <3 %
Propan - <2 %
Siloksaner Spor av
Vann 2–7 %
Nedre brennverdi 16–28 MJ/m³ 36 MJ/m³ 37–40 MJ/m³

Produksjon av biometan kan også gjøres ved hjelp av gassifisering av biomasse i fast form (trevirke). Gassifiseringen skjer under høyt trykk, med høy temperatur og i oksygenfattige omgivelser. Den gassen som da dannes, må også gjennomgå en etterfølgende oppgradering for å fjerne uønskede komponenter.

Metan kan også fremstilles i en Sabatier-prosess. I denne prosessen blir metan fremstilt av karbondioksid (CO₂) og hydrogen (H₂). Hvis det brukes grønt hydrogen (hydrogen produsert med fornybar energi), eventuelt blått hydrogen (hydrogen produsert uten utslipp av CO₂), sammen med innfanget CO₂ som kommer fra et produkt med biologisk opprinnelse, kan det argumenteres for at den fremstilte metangassen er karbonnøytral. Metan fremstilt på denne måten blir derfor omsatt som biometan.

Anvendelse

Brennverdien til biometan er omtrent den samme som for naturgass (36 megajoule per standard kubikkmeter). Det er ventet at biometan kan få en betydning i arbeidet med å avkarbonisere landenes energibruk. En viktig anvendelse av biometan er å ta den i bruk innen eksisterende infrastruktur for naturgass. Mange land har utviklet et omfattende gassnett for omsetting av naturgass. Den kan også konverteres til flytende gass (LNG) og til komprimert gass (CNG) for bruk som drivstoff i transportsektoren.

Selv om biometan regnes for å være karbonnøytral, medfører bruken av den de samme utslipp av forurensninger som karbonmonoksid, svoveldioksid, nitrogenoksid, hydrogensulfid og svevestøv. Dessuten er potensialet til biometan som energikilde begrenset, og ikke nok til fullt ut å erstatte dagens bruk av naturgass.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg