belladonnaurt

Plantene er 50 til 150 centimeter høye med elliptiske, hele blad med jevne bladkanter og tydelig spiss. Blomstene sitter én og én i bladhjørnene. De klokkeforma blomstene er grønnlig brune på utsida og brunlige innvendig. Begeret er sammenvokst av fem begerblad, men dype fliker. Krona er sammenvokst og har tydelige fliker. Det er fem pollenbærere som er festa i krona. I begynnelsen av blomstringa er pollenbærerne bøyd tilbake inne i krona. Fruktemnet er dannet av to fruktblad og er oversittende i blomsten. Griffelen stikker ut av blomsten og ender i ett hodeforma arr. Frukta er et rundt, svartglinsende bær.

Belladonnaurt er insektpollinert og de viktigste pollinatorene er trolig humler. Blomstene har nektar som finnes ved basis av pollenbærerne. Plantene kan produsere frø med eget pollen, men dette fører til avkom med redusert vigør (innavlsdepresjon). Belladonnaurt har tidsmessig atskillelse av kjønnsfunksjoner i blomstene ved protogyni, som betyr at de hunnlige delene (arr) er modne før de hannlige (pollenknapper).

Like etter åpning av blomsten stikker griffelen med det mottakelige arret ut av blomsten i den nedre kanten. På dette tidspunktet er pollenbærerne bøyd innover i blomsterkrona og pollenknappene er ikke modne. Seinere i blomstringa retter pollenbærerne seg noe ut og pollenknappene åpner seg. Siden blomstene henger ned, er det mulighet for at de kan sjølpollinere før de visner ved at pollen faller fra pollenknappene til arret som en backup-mekanisme for å sikre noe frøsetting ved lite pollinatorbesøk.

Belladonnaurt er ikke en opprinnelig plante i norsk flora, men er funnet noen ganger i naturen etter 2000. Arten har etablert seg i Sarpsborg og er funnet i Moss og Oslo. Belladonnaurt har opprinnelige voksesteder i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vestre- og Midtre-Asia.

Belladonnaurt er svært giftig og inneholder de medisinsk viktige alkaloidene hyoscyamin og atropin. Les mer om disse i artikkelen belladonna.

Navnet belladonna betyr 'vakker dame' på italiensk og henger sammen med at planten tidligere ble brukt i kosmetiske øyesalver som utvidet pupillene og derved ga øynene en spesiell glans.

Slektsnavnet er knytta til den greske skjebnegudinnen Atropos.

• belladonna – forgiftning
• søtvierfamilien
• belladonna

• Belladonnaurt hos Giftinformasjonen