arkitektur i Egypt

Egyptisk arkitektur omfatter vanligvis den oldtidsarkitekturen som innleder de fleste arkitekturhistorier. De første kjente kulturer dateres til yngre steinalder. Soltørket tegl, adobe, synes å ha vært anvendt i enkle hytter, sammen med sammenbuntede rørsivstengler som vertikale støtter. Veggene er overtrukket av flettede matter. Grunne graver er hugget ned i fjellet; disse er først enkelt overdekket med flate bruddstein, men så etter hvert med gravbygninger reist i form av mastaba, bygget av soltørket tegl før de første kongedynastienes tid.

Med mastabaene begynte en ny arkitekturutvikling – en presist utformet steinarkitektur – forskjellig fra andre egners og tidligere tiders byggverk av bruddstein. Denne spesielle egyptiske steinarkitekturen ble reist av steinblokker, kvadre, som ble hamret ut ved hjelp av runde, harde håndstein og gitt presis form. Innskrifter ble utført av bronseverktøy, som fra om lag 3200 fvt. kom i bruk. Den første kjente «bruker» av naturstein er Kong Wedimu av 1. dynasti (omtrent 2925–2775 fvt.), som lot gulvet i sitt gravkammer belegge med granittplater. Han ble etterfulgt av kong Chasechemui, den siste konge av 2. dynasti (omtrent 2775–2650 fvt.) som lot hele sitt gravkammer kle med kvadre av kalkstein.

Det store gjennombruddet for bruk av stein skjedde i det 3. dynasti (omtrent 2650–2575 fvt.) med kong Djosers trappepyramide i Saqqara, antakelig av arkitekt Imhotep. I steinbygningene nær denne ser man at egyptisk arkitektur formmessig har noe av sitt utgangspunkt i prehistoriske tiders tre- og sivarkitektur; det utvikles etter hvert søyle- og kapiteltyper som lotussøyle, palmekapitél, papyrussøyle og hathorkapitél.

Etter trappepyramiden i Saqqara fulgte en uferdig trappepyramide påbegynt av Sekhemkhet, «lagpyramiden» i Zawiyet og små trappepyramider i Seila, Zawiyet, El Mayitin og El Kula.

Etterpå kom de store pyramidene, reist i det 4. dynasti (omtrent 2575–2465 fvt.), som også reiste obelisker. Dynastiets første konge, Snefru, har vært tilskrevet æren for en trappepyramide i Meidum som så ble modifisert til en ren pyramide. Det er imidlertid mere sannsynlig at det er han som har latt bygge den knekkede pyramiden i Dahshur (I) med høyde 102 meter, et tilhørende daltempel og den første rene pyramide i nord samme sted (II). Etterpå ble de kjente store pyramidene i Giza reist: Snefrus etterkommer, Khufu (Kheops) lot bygge den største, med en høyde på 147 meter. Opprinnelig arkiktekt var antakelig Hemiunu. Sør for denne reiste Khufus etterkommer, Khafre (Khefren) en pyramide med høyde på 143 meter, og sør for denne igjen reiste hans etterkommer Menkaure (Mykerinos) en pyramide med en høyde på 109 meter. Disse tre pyramidene ble regnet blant verdens syv underverker. I tillegg ble reist store kult- og gravanlegg. Flere pyramider ble reist i det følgende, for eksempel to solgudtempler med form mellom pyramide og obelisk i Abu Jirab (omtrent 2494–omtrent 2345 fvt.).

Det ble også reist mange små pyramider, i Egypt er det ennå over 60 pyramider.

Det ble også reist templer, for eksempel til solguden, i det 6. dynasti (omtrent 2465–2325 fvt.). En viktig tempelbyggende epoke er det 18.–20. dynasti (omtrent 1539–1075 fvt.). Den innledes med dronning Hatshepsuts gravtempel med søylefasade i Deir el-Bahari (omtrent 1470–1458 fvt.), hvor vi finner protodoriske søyler. Arkitekten var Senenmut. Slike søyler finnes også i Karnaks store tempelkompleks, som særlig er kjent for den store søylehallen (1312–1301 fvt.). Komplekset er forbundet med tempelet i Luxor.

Mange templer og tempelområder hadde mektige portbygninger i form av pyloner. Den egyptiske tradisjonen fortsatte inn i romersk keisertid: romerske keisere fullførte egyptiske templer i tradisjonell stil, men innførte steinbryteteknikk med kiler i bruddene; de brukte dessuten steinsag. Keiser Trajan (98–117 evt.) fullførte templet i Philae.

• kunst i Det gamle Egypt
• Det gamle Egypt
• religion i Det gamle Egypt
• Egypt

• I. E. S. Edwards: The Pyramids of Egypt, 1947, senere utgaver 1961 og New York 1972;
• Alexander Badawy: Le dessin architectural chez les anciens egyptiens, Kairo 1948;
• s. forf.: A History of Egyptian Architecture, Giza 1954–;
• s. forf.: Architecture in Ancient Egypt and the Near East, Cambridge, Mass. 1966;
• Christian Norberg-Schulz: Meaning in Western Architecture, London 1975, ss. 7–42;
• Else Christie Kielland: Geometry in Egyptian Art, Oslo 1987;
• Dieter Arnold: Building in Egypt. Pharaonic Stone Masonry, New York & Oxford 1991;
• Rosemarie Klemm & Dietrich D. Klemm: Steine und Steinbrüche im alten Ägypten, Berlin 1993;
• Per Storemyr: Gamle steinbrudd i den egyptiske ørken, «Spor» 2/1999 ss. 16–19.