Arkitektur i Egypt

Egyptisk arkitektur omfatter vanligvis den oldtidsarkitekturen som innleder de fleste arkitekturhistorier. De første kjente kulturene dateres til yngre steinalder. Kjente bygningstyper omfatter mastabaen fra førdynasisk tid, pyramiden og det egyptiske tempel.

Den best kjente egyptiske arkitekten i nyere tid er Hassan Fathy.

Historie

Egyptisk arkitektur omfatter vanligvis den oldtidsarkitekturen som innleder de fleste arkitekturhistorier. De første kjente kulturer dateres til yngre steinalder. Soltørket tegl, adobe, synes å ha vært anvendt i enkle hytter, sammen med sammenbuntede rørsivstengler som vertikale støtter. Veggene er overtrukket av flettede matter. Grunne graver er hugget ned i fjellet; disse er først enkelt overdekket med flate brudd­­­stein, men så etterhvert med grav­­bygninger reist i form av mastaba, bygget av soltørket tegl før de første kongedynastienes tid.

Steinarkitektur

Med mastabaene begynte en ny arkitekturutvikling – en presist utformet stein­arkitektur – forskjellig fra andre egners og tidligere tiders byggverk av brudd­stein. Denne spesielle egyptiske stein­arkitekturen ble reist av steinblokker, kvadre, som ble hamret ut ved hjelp av runde, harde håndstein og gitt presis form. Innskrifter ble utført av bronse­verktøy, som fra om lag 3200 fvt. kom i bruk. Den første kjente «bruker» av naturstein er Kong Wedimu av 1. dynasti (omtrent 2925–2775 fvt.), som lot gulvet i sitt gravkammer belegge med granittplater. Han ble etterfulgt av kong Chase­chemui, den siste konge av 2. dynasti (omtrent 2775–2650 fvt.) som lot hele sitt gravkammer kle med kvadre av kalkstein.

Trappepyramider

Det store gjennombruddet for bruk av stein skjedde i det 3. dynasti (omtrent 2650–2575 fvt.) med kong Djosers trappepyramide i Saqqara, antakelig av arkitekt Imhotep. I steinbygningene nær denne ser man at egyptisk arkitektur formmessig har noe av sitt utgangs­punkt i prehistoriske tiders tre- og sivarkitektur; det utvikles etterhvert søyle- og kapiteltyper som lo­tussøyle, palmekapitél, papyrus­søyle og hathorkapitél.

Etter trappe­py­ra­miden i Saqqara fulgte en uferdig trap­pepyramide påbegynt av Sekh­em­khet, «lagpyramiden» i Zawi­yet og små trappepyramider i Seila, Zawiyet, El Mayitin og El Kula.

Pyramider

Etter­på kom de store pyramidene, reist i det 4. dynasti (omtrent 2575–2465 f.Kr.), som også reiste obelisker. Dynastiets første konge, Snefru, har vært tilskrevet æren for en trappepyramide i Meidum som så ble modifisert til en ren pyramide. Det er imidlertid mere sannsynlig at det er han som har latt bygge den knek­kede pyramiden i Dahshur (I) med høyde 102 meter, et tilhørende daltempel og den første rene pyramide i nord samme sted (II). Etterpå ble de kjente store py­ra­midene i Giza reist: Snefrus etter­kommer, Khufu (Kheops) lot bygge den største, med en høyde på 147 meter. Opprinnelig arkiktekt var antakelig Hemiunu. Sør for denne reiste Khufus etter­kommer, Khafre (Khefren) en pyrami­de med høyde på 143 meter, og sør for den­ne igjen reiste hans etterkommer Men­kaure (Mykerinos) en pyramide med en høyde på 109 meter. Disse tre pyramidene ble regnet blant verdens syv underverker. I tillegg ble reist store kult- og gravanlegg. Flere pyramider ble reist i det følgende, for eksempel to solgudtempler med form mellom pyramide og obelisk i Abu Jirab (omtrent 2494–omtrent 2345 fvt.).

Det ble også reist mange små pyramider, i Egypt er det ennå over 60 pyramider.

Templer

Det ble også reist templer, for eksempel til solguden, i det 6. dynasti (omtrent 2465–2325 fvt.). En viktig tempelbyggende epoke er det 18.–20. dynasti (omtrent 1539–1075 fvt.). Den innledes med dronning Hat­shepsuts gravtempel med søylefasade i Deir el-Bahari (omtrent 1470–1458 fvt.), hvor vi finner proto­doriske søyler. Arkitekten var Senenmut. Slike søyler fin­nes også i Karnaks store tempel­kom­pleks, som særlig er kjent for den store søylehallen (1312–1301 fvt.). Kom­plek­set er forbundet med tempelet i Luxor.

Mange templer og tempelområder hadde mektige portbygninger i form av py­loner. Den egyptiske tradisjonen fortsatte inn i romersk keisertid: ro­mer­ske kei­sere fullførte egyptiske templer i tra­­disjonell stil, men innførte stein­bry­te­teknikk med kiler i bruddene; de brukte dessuten steinsag. Kei­ser Trajan (98–117 evt.) fullførte templet i Philae.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • I. E. S. Edwards: The Pyramids of Egypt, 1947, senere utgaver 1961 og New York 1972;
  • Alex­ander Badawy: Le dessin architectural chez les an­ciens egyptiens, Kairo 1948;
  • s. forf.: A History of Egyptian Architecture, Giza 1954–;
  • s. forf.: Ar­chi­tecture in Ancient Egypt and the Near East, Cambridge, Mass. 1966;
  • Christian Norberg-Schulz: Meaning in Western Architecture, Lon­don 1975, ss. 7–42;
  • Else Christie Kielland: Geo­metry in Egyptian Art, Oslo 1987;
  • Dieter Ar­nold: Building in Egypt. Pharaonic Stone Ma­sonry, New York & Oxford 1991;
  • Rosemarie Klemm & Dietrich D. Klemm: Steine und Stein­brüche im alten Ägypten, Berlin 1993;
  • Per Store­myr: Gamle steinbrudd i den egyptiske ørken, «Spor» 2/1999 ss. 16–19.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg