Laterankirken, it. Basilica di San Giovanni in Laterano, kirke ved Lateranpalasset i Roma. Ble bygd av Konstantin den store og ble som pavens katedral og Romas hovedkirke kalt «mor og hode til alle byens og verdens kirker». 896 ødelagt av jordskjelv, 904–911 bygd opp igjen under Sergius 2. Den ble nå ikke viet til Frelseren, men til døperen Johannes. På sørsiden ble det 1220–30 lagt en kvadratisk gård med en korsgang av innlagt marmor, som Petrus Vassallettus og hans bror utførte.

I 1308 og 1360 ble Laterankirken herjet av brann. Den ble gjenoppbygd av renessansens og barokkens paver. Den åpne forhallen på nordsiden er et verk av arkitekten Domenico Fontana (1586), som 1588 også reiste den høyeste kjente obelisk på plassen foran kirken. Det rike interiøret er fra ca. 1650, utformet av Francesco Borromini. Frontfasaden mot øst med benediksjonsloggia er oppført av arkitekten Alessandro Galilei (1734). 1878–85 utvidet Leo 13 apsisen, og ble siden begravd under krysset.

Ved det nordvestre hjørnet ligger et åttekantet baptisterium, San Giovanni in Fonte, med 8 antikke porfyrsøyler. Dette var lenge den eldste og eneste dåpskirke i Roma. Tradisjonen sier at Konstantin den store ble døpt her 324.

Utgravningene etter den annen verdenskrig har gitt innblikk i den eldste kirkens form og i det før-kristne Lateranpalassets plan og utseende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.