Laterankirken

Navnet «Lateranet» kommer fra den antikke betegnelsen på stedet der kirken står, Horti Laterani, eller «de lateranske hager». Hagene, som egentlig var et stort parkanlegg, tilhørte i det første århundret evt. den romerske familien Lateranus, men ble senere keiserlig eiendom og brukt som militærleir, castrum. I senantikken, på begynnelsen av 300-tallet, lot Konstantin den store militærleiren rive, og donerte området til paven og biskopen av Roma, Miltiades. Sistnevnte oppførte en kristen basilika på stedet etter ediktet i Milano i 313 evt., da kristendommen ble legalisert i Romerriket.

Basilikaen ble innviet i 324 evt. av pave Sylvester 1 og dedikert til Frelseren. Lateranus-familiens domus, palass, som utgjorde en sentral del av eiendommen, ble gjort til pavens hovedsete, og dermed ble også basilikaen pavens hovedkirke og Romas første katedral. Den senantikke basilikaen var femskipet, med et høyt midtskip med et klerestorium som sluttet i en apside, og fire lange sideskip som var adskilt av søylerekker. Den nåværende basilikaen er også femskipet, og følger stort sett den senantikke grunnplanen.

På Konstantin den stores tid ble det lagt et åttekantet baptisterium til bygningen, San Giovanni in Fonte. Baptisteriet kan ha vært bygget på et tidligere badeanlegg, som utgjorde en del av Lateranus-familiens domus. På 400-tallet ble baptisteriet utsmykket med åtte antikke porfyrsøyler som fremdeles står der. Baptisteriet var lenge den eldste og eneste dåpskirken i Roma. Lateranobeliskens base fra 1500-tallet (se nedenfor) har en innskrift som forteller at Konstantin den store ble døpt der i 324, men denne påstanden motsies av historiske kilder, som vitner om at keiseren lot seg døpe på sitt dødsleie i Nikomedia i 336 evt. Den første basilikaen i Lateranet, med baptisteriet, er under alle omstendigheter tett knyttet til Konstantin og hans tid i Roma, og forble et viktig historisk sted; også etter at Konstantin hadde flyttet rikets hovedstad til Konstantinopel og Romerriket hadde blitt delt i øst- og vestromerriket.

Basilikaens skatter ble plyndret av goterne under Alarik 1 i 410 evt. og av vandalene under Genserik i 455.

I tidsrommet 904–911 ble basilikaen gjenoppbygget av pave Sergius 3. Den ble nå ikke viet til Frelseren, men til døperen Johannes i forbindelse med innvielsen av det nye baptisteriet. En kampanile (tårn) ble også bygget til kirken. Kampanilen ble ødelagt av et lynnedslag i 1115, men ble senere gjenoppbygget. I løpet av 1100-tallet ble kirken også viet til evangelisten Johannes (i tillegg til døperen Johannes). I samme århundre ble videre et Benediktinerkloster lagt til anlegget.

I det første kristne jubelår (1300) innviet Bonifatius 8 den andre Lateranbasilikaen, som da ble betraktet som ferdigstilt, og denne hendelsen ble foreviget i en av Giotto di Bondones fresker fra kirken. På begynnelsen av 1300-tallet overga pavene Roma og flyttet til Avignon (se det babylonske fangenskap), og vedlikeholdet av basilikaen opphørte. Den ble herjet av to store branner i tiden som fulgte, først i 1308 og deretter i 1360.

Etter at den andre Lateranbasilikaen hadde blitt ødelagt av brann i 1360 ble den gjenoppbygget av pave Urban 5. I 1370 donerte den franske kongen Karl 5 et praktfullt ciborium til kirken, som fremdeles kan sees. Da pavene vendte tilbake fra Avignon i 1377, ble Vatikanet det pavelige hovedsetet i stedet for det forfalne Lateranpalasset, og dermed fikk Lateranbasilikaen mindre betydning.

På slutten av 1500-tallet ble Lateranpalasset revet og erstattet med det nåværende, som er tegnet av arkitekten Domenico Fontana, som også tegnet piazzaen med den egyptiske obelisken som ble gjenfunnet ved Circus Maximus.

Da Lateranpalasset ble bygget på nytt på 1500-tallet og området ble oppgradert, ble det snart ønskelig med en oppgradering av basilikaen også. På 1600- og 1700-tallet ble den kraftig ombygget til barokk stil. Dette arbeidet ble påbegynt av Innocens 10 og avsluttet av Clemens 12. Den åpne forhallen på nordsiden er et verk av Domenico Fontana (1586). Det rike interiøret er fra rundt 1650, utformet av Francesco Borromini. I 1660 ble bronseporten fra den antikke, romerske senatsbygningen, Curia Iulia ved Forum Romanum, flyttet til kirkens hovedinngang. Frontfasaden mot øst med benediksjonsloggia ble oppført av arkitekten Alessandro Galilei i 1734. I tidsrommet 1878–1885 utvidet Leo 13 apsiden, og ble siden gravlagt under krysset.

Utgravninger etter andre verdenskrig har gitt innblikk i den eldste kirkens form og i det førkristne Lateranpalassets plan og utseende. Blant annet har man funnet betydelige rester etter den tidligere romerske militærleiren under basilikaen.

• Lateranpalasset
• basilika
• romersk arkitektur
• den katolske kirke