kikuyu

Menn fra Kikuyu-stammen i tradisjonelle klær. Bildet er tatt i forbindelse med den kommende president Jomo Kenyattas tilbakekomst til Kenya i 1963.

Av /NTB Scanpix.
Kikuyu-kvinner i tradisjonelle klær. Bildet er tatt i forbindelse med den kommende president Jomo Kenyattas tilbakekomst til Kenya i 1963.
Av /NTB Scanpix.

Jomo Kenyatta var Kenyas førende nasjonalistleder og første president. Bildet viser Kenyatta sammen med dansere fra kikuyu-folket på Kenyatta-dagen 1974.

Av /NTB Scanpix ※.

Kikuyu er en bantutalende folkegruppe i Kenya som teller i overkant av 6 millioner mennesker (2005) og er landets største og politisk mest fremtredende. De egentlige kikuyu bor i distriktene Kiambu, Muranga og Nyeri; nært beslektede grupper holder til i distriktene Embu og Meru.

Faktaboks

Uttale
kikˈuyu
Også kjent som

giguyu, agekoyo, gekoyo

Kikuyu hadde tradisjonelt ingen sentralisert politisk organisasjon. De var åkerbrukere og holdt store flokker av kveg og småfe. Ved koloniseringen av landet mistet de store områder, og jordknappheten har siden vært folkets største problem.

I kolonitiden levde 150 000–200 000 kikuyuer på de hvites farmer som oppsittere (squatters) mot å arbeide for jordeierne. Frem til 1950-årene økte antall oppsittere sterkt, og mange ble tvangsflyttet uten at de fikk sikre jordrettigheter andre steder. Tusener hadde også forlatt kikuyu-området for å ta lønnet arbeid i Nairobi og andre byer. Misnøyen på grunn av jordknapphet skapte grobunn for flere politiske bevegelser fra 1920-årene og utover, og gav hovedstøtet til Mau Mau-opprøret 1952–57. Opprøret var dels et indre oppgjør mellom jordløse kikuyuer og den mer velstående delen av folket, som var knyttet til kolonimakten.

De sosiale ulikhetene innenfor kikuyusamfunnet er blitt enda større etter selvstendigheten, ikke minst fordi mange av Kenyas ledende politikere, jordeiere og forretningsfolk er kikuyuer, med landets første president Jomo Kenyatta som den mest kjente. Til tross for at en del kikuyuer har fått adgang til nye landområder, er det fortsatt uro over jordspørsmålet. Dette, sammen med andre konflikter omkring politisk og økonomisk innflytelse, har bidratt til å skjerpe motsetningene mellom kikuyu og andre etniske grupper i Kenya.

Fra menneskerettighetsorganisasjonen African Watch har det vært hevdet at Daniel arap Moi, som selv tilhører kalenjinfolket, i sin tid som president (1978–2002) drev en splitt og hersk-politikk overfor kikuyu, luo og luhya. Fra 1991 til 1993 kan så mange som 1300 mennesker ha blitt drept og ca. 300 000 ha blitt fordrevet fra sine hjemtrakter.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg