Skytesport, konkurranseskyting med gevær eller pistol. Norges Skytterforbund organiserer internasjonal sportsskyting som står på det olympiske program, delt i grenene rifleskyting, pistolskyting, leirdueskyting og viltmålskyting. Det frivillige Skyttervesen organiserer forsvarsbetont armégeværskyting med landsskytterstevnet som mesterskapskonkurranse, hvor blant annet skytterkonge eller skytterdronning kåres.

Metallsilhuettskyting er skyting mot dyresilhuetter i stål (kylling, villsvin, kalkun eller fjellbukk), som velter ved treff. Avhengig av skyteavstanden brukes figurer i ulike størrelser opp til full størrelse. Skyteformen oppstod i Mexico rundt 1900, i Norge organisert i Norges Metallsilhuett Forbund, stiftet i 1981.

Dynamisk Sportsskyting er rask presisjonsskyting med grovkalibrede våpen i realistiske, kamplignende situasjoner uten faste skyteprogrammer og mål. Formen oppstod i California tidlig i 1950-årene, i Norge organisert i Dynamisk Sportsskyting Norge, DSSN, stiftet i 1979.

Konkurranseskyting med håndskytevåpen har bakgrunn i krig og jakt. Krutt ble tatt i bruk på 1300-tallet, og de første skytterlag er kjent fra Sveits i siste halvdel av 1400-tallet. Skyteformen var blant annet såkalt fugleskyting. Moderne skytesport ble utviklet på 1800-tallet, særlig i Storbritannia og USA, først som jakttreningsskyting mot bevegelige mål.

Sportsskyting ble OL-idrett i 1896 og er siden arrangert alle år unntatt i 1904 og 1928. Kvinner fikk delta fra 1968, med egne klasser fra 1984. Det første offisielle VM ble arrangert i 1897 (frigevær), senere kom blant annet fripistol (1900), miniatyrgevær og leirdueskyting (1929) og hurtigpistol (1935). Finaleskyting i mesterskap ble innført i 1986. OL-øvelser 2008 er for menn miniatyrgevær (helmatch og liggende), luftgevær, fripistol, hurtigpistol og luftpistol, samt skeet, trap og dobbeltrap i leirdueskyting. For kvinner er øvelsene miniatyrgevær (halvmatch), luftgevær, luftpistol, finpistol, skeet og trap. Den internasjonale amatørskytterunionen ble stiftet i Sveits i 1907, reorganisert i 1921 som Union Internationale de Tir (UIT) og forandret i 1998 navn til International Shooting Sport Federation (ISSF).

I Norge ble Det bergenske Skydeselskab stiftet i 1769. En nasjonal, forsvarspreget skytterbevegelse på 1800-tallet ble i 1861 sentralisert i Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, splittet i 1882 da man fikk folkevæpningssamlag, men samlet igjen i 1893 i Det frivillige Skyttervesen. Ved siden av denne militært pregede armegeværskytingen ble det også dannet miniatyrskytterlag (salongskytterlag) før 1900. Oslo Sportsskyttere ble stiftet i 1912 og tok opp hjorteskyting, pistolskyting og jaktskyting. Den første sentralorganisasjonen kom i 1923 (Norsk avdeling av Den internasjonale skytterunion), og i 1925 ble Norges Sportsskytterforbund stiftet, i 1928 Norges Miniatyrskytterforbund. Det var også et skytterutvalg i Arbeidernes Idrettsforbund. I 1946 ble disse organisasjonene slått sammen til det nye Norges Sportsskytterforbund, nå Norges Skytterforbund. NM er arrangert fra 1929.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.