Skytesport. Erling Kongshaug ble olympisk mester i miniatyrgevær i 1952 og var en av Norges beste skyttere i 1950-årene.

Skytesport av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Skytesport er et samlebegrep for konkurranseskyting med gevær eller pistol. I Norge er skyting blant de aller største breddeidrettene, med mellom 200 000 og 300 000 skyttere. Det er vanskelig å angi et eksakt antall, ettersom sporten organiseres av en rekke forbund, og det er mange skyttere som deltar i flere grener på tvers av organisasjonene.

Det frivillige Skyttervesen, DFS, er den største organisasjonen, med ca. 150 000 medlemmer (2016). DFS har sterk tilknytning til Forsvaret, og arrangerer forsvarsbetont armégeværskyting med landsskytterstevnet som nasjonal mesterskapskonkurranse, hvor det blant annet kåres skytterkonge eller skytterdronning i baneskyting og norgesmester i feltskyting. Baneskyting foregår på 100 og 200 meters avstand mot tidelt ringskive. Feltskyting er skyting mot forskjellige figurer som er plassert ute i terrenget på avstander fra knapt 100 meter til flere hundre meter. Innendørs skyting på 15 meters avstand med finkalibret (.22 LR) Sig Sauer STR er blitt en svært populær øvelse i DFS. Disse konkurransene arrangeres i vinterhalvåret. Det skytes samme program som i baneskyting utendørs, på 10-delt ringskive.

Norges Skytterforbund, NSF, organiserer internasjonal sportsskyting i grenene som står på det olympiske program, det vil si rifleskyting, pistolskyting, leirdueskyting og viltmålskyting. Det er over 30 000 medlemmer i NSF. Av disse er det over 20 000 pistolskyttere, 3500 rifleskyttere og ca. 1800 leirdueskyttere, mens ca. 450 skyter viltmåløvelsene. Det arrangeres NM i samtlige grener. Siden 2004 har NSF også hatt ansvaret for skyting for funksjonshemmede utøvere.

Skyting, først og fremst med luftvåpen og finkalibret rifle, er også aktiviteter i Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund. Norges Jeger- og Fiskerforbund har konkurranser i flere skyteøvelser med såvel rifle som hagle, og det er ca. 15 000 jegere som jevnlig konkurrerer i skytesport.

Metallsilhuettskyting er skyting mot dyresilhuetter i stål (kylling, villsvin, kalkun eller fjellbukk), som velter ved treff. Avhengig av skyteavstanden brukes figurer i ulike størrelser opp til full størrelse. Skyteformen oppstod i Mexico rundt 1900. I Norge er den organisert i Norges Metallsilhuett Forbund, stiftet i 1981.

Dynamisk sportsskyting er rask presisjonsskyting med grovkalibrede våpen i realistiske, kamplignende situasjoner uten faste skyteprogrammer og mål. Formen oppstod i California tidlig i 1950-årene. I Norge er den organisert i Dynamisk Sportsskyting Norge, DSSN, stiftet i 1979.

Benkeskyting (internasjonalt: Benchrest) er en forholdsvis ny gren i Norge. Norges Benkeskytterforbund ble startet i 1996. Benkeskyting foregår sittende fra benk, med våpenet liggende i anlegg både foran og bak. Det er i hovedsak to disipliner: gruppe og poeng. I gruppeskyting er formålet å få tettest mulig samling av fem skudd. Poeng skytes på en ringskive med fem ringer. Skytingen foregår på 100 meter med grovkalibret rifle med kikkertsikte. Det er også konkurranser med .22 LR på 50 meter. Norges Benkeskytterforbund har også langholdskyting på på programmet. 

Konkurranseskyting med håndskytevåpen har bakgrunn i krig og jakt. Krutt ble tatt i bruk på 1300-tallet, og de første skytterlagene er kjent fra Sveits i siste halvdel av 1400-tallet. Skyteformen var blant annet såkalt fugleskyting.

Moderne skytesport ble utviklet på 1800-tallet, særlig i Storbritannia og USA, først som jakttreningsskyting mot bevegelige mål. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet ble rene skytekonkurranser stadig mer populært, og lokale, regionale, nasjonale og etterhvert internasjonale mesterskap ble etablert.

Sportsskyting ble OL-idrett i 1896 og har siden vært med i alle sommer-OL unntatt i 1904 og 1928. Kvinner fikk delta fra 1968, med egne klasser fra 1984.

Det første offisielle VM ble arrangert i 1897 (frigevær); senere kom blant annet fripistol (1900), miniatyrgevær og leirdueskyting (1929) og hurtigpistol (1935). Finaleskyting i mesterskap ble innført i 1986.

OL-øvelser for menn (2008) er miniatyrgevær (helmatch og liggende), luftgevær, fripistol, hurtigpistol og luftpistol, samt skeet, trap og dobbeltrap i leirdueskyting. For kvinner er øvelsene miniatyrgevær (halvmatch), luftgevær, luftpistol, finpistol, skeet og trap.

Den internasjonale amatørskytterunionen ble stiftet i Sveits i 1907 og reorganisert i 1921 som Union Internationale de Tir (UIT). Den forandret i 1998 navn til International Shooting Sport Federation (ISSF).

I Norge ble Det bergenske Skydeselskab stiftet i 1769. En nasjonal, forsvarspreget skytterbevegelse på 1800-tallet ble i 1861 sentralisert i Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Den ble splittet i 1882, da man fikk folkevæpningssamlag, men samlet igjen i 1893 i Det frivillige Skyttervesen. Ved siden av denne militært pregede armégeværskytingen ble det også dannet miniatyrskytterlag (salongskytterlag) før 1900. Oslo Sportsskyttere ble stiftet i 1912 og tok opp hjorteskyting, pistolskyting og jaktskyting.

Den første sentralorganisasjonen kom i 1923 (Norsk avdeling av Den internasjonale skytterunion), i 1925 ble Norges Sportsskytterforbund stiftet, og i 1928 Norges Miniatyrskytterforbund. Det var også et skytterutvalg i Arbeidernes Idrettsforbund. I 1946 ble disse organisasjonene slått sammen til det nye Norges Sportsskytterforbund, nå Norges Skytterforbund. NM er arrangert fra 1929.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.