Pyrotekniske stoffer, (av pyro- og teknisk), laveksplosive kjemiske forbindelser som bl.a. brukes i fyrverkeri og signalraketter, lunter og tennsatser. Består av blandinger av oksiderende og brennbare, faste stoffer. Av og til er de tilsatt mindre mengder bindemiddel eller andre spesielle stoffer.

Pyrotekniske stoffer ligner på blandkrutt (se krutt), og utgjør sammen med krutt laveksplosivene (se eksplosiver). En stor del av reaksjonsproduktene vil alltid foreligge i fast eller flytende form. Noen pyrotekniske stoffer brenner praktisk talt uten gassutvikling.

Pyrotekniske stoffer brukes i kornform (pulver) eller presset til sylindere eller kuler. Ved forbrenning utvikles varme, ild, lys, farge, gass, trykk, røyk og lyd. Blandinger som brenner med hvitt lys, brukes til rekognosering, overvåking, fotografering, markering og til fyrverkeri. Fargede bluss brukes ved signalisering, varsling (nødsignal), observasjon av granatbanen (sporlys) og i fyrverkeri.

Pyrotekniske stoffer brukes også som røykkilde. Hvit røyk (av metalloksidpartikler) brukes mest ved røyklegging under militære operasjoner. Farget røyk, som fås ved tilsetning av ulike kjemikalier, brukes til markering av posisjoner og bevegelse, både til sivile og militære formål. Svart, sotholdig røyk dannes når forbrenningen av organiske materialer er ufullstendig.

Pyrotekniske stoffer er direkte lydkilde i kinaputter, knallskudd, kruttlapper og kanonslag. Indirekte lydkilde er stoffene når de danner gasser som strømmer gjennom «hylere». Lydeffekter brukes ved militære øvelser, varsling, signalisering og i fyrverkeri.

De inngår som viktige komponenter i tennmidler og brannsatser. Primære tennmidler er tennperler (elektriske glødetrådstennere), tennhetter, friksjonstennere og fyrstikkhoder. Stikkflammen tenner et sekundært tennmiddel som er mindre følsomt (f.eks. treet i fyrstikker). Som brannsats brukes også termitt.

Brennhastigheten bestemmer tiden for varmeforplantning over en gitt distanse. Dette utnyttes i pyrotekniske forsinkerelementer. Det mest kjente er svartkruttlunte fyrt med melkrutt (se lunte, se også intervallsprengning).

Pyrotekniske stoffer kan også bygges inn i hermetikk for oppvarming av feltrasjoner, eller i termiske batterier for smelting av elektrolytten. Kollisjonsputer (airbag) fylles med nitrogengass som dannes ved lynrask forbrenning av et pyroteknisk stoff.

Pyrotekniske stoffer fremstilles industrielt, men ofte er håndverksmessige metoder fremdeles i bruk. Stoffene er svært følsomme for f.eks. slag, friksjon og elektriske gnister. De er ofte hygroskopiske, og reagerer med vann slik at det dannes hydrogengass som kan sprenge lukkede beholdere. Det er derfor nødvendig med spesielle beskyttelsestiltak ved fremstilling og lagring. Ofte blir stoffene produsert under en væske som så dampes av (våtveismetoden). De ulike produksjonstrinnene foregår også på atskilte steder for å minske muligheten for eksplosjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. oktober 2014 skrev Tor Iljar

Hei. Vi har fått en forespørsel om vi kan trene opp hunder for å finne/lokalisere bengalske lys inne på arenaer. Vi lurer på om det finnes en fellesnevner eller om det er stoffer som går igjen hos de fleste bengalske lys? Vennlig hilsen Tor Iljar, DogPoint, Daglig leder, hundefører

23. oktober 2014 skrev Askild Antonsen

Hei. Dette må jeg nok medgi at jeg ikke vet så mye om. Du må neste undersøke dette med en pyrotekniker, for eksempel Gunna Bentzen, om disse tingene.

hilsen
Askild

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.