FoU er en forkortelse for forskning og utvikling. Begrepet brukes som samlebetegnelse på aktiviteter knyttet til frembringelse av ny kunnskap og teknologi på en kreativ og systematisk måte der utfallet er usikkert.

Virksomheter hvor FoU utgjør en vesentlig del av aktiviteten er universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, deler av næringslivet og helseforetak. I 2021 brukte Norge 81,6 milliarder kroner på forskning og utvikling. Dette utgjorde 1,97 prosent av bruttonasjonalproduktet.

OECDs definisjon

Siden begynnelsen av 1960-tallet har den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD utviklet den såkalte «Frascati-manualen» som gir definisjoner og retningslinjer for innhenting og rapportering av data om forskning og eksperimentell utvikling. Frascati-manualen ligger til grunn for statistikken om forskning og utvikling i de fleste land i verden.

Frascati-manualen definerer forskning og eksperimentell utvikling (FoU) som et «kreativt og systematisk arbeid som utføres for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og for å utarbeide nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap».

Sentrale kjennetegn ved FoU

Selv om FoU-aktivitetene utføres av forskjellige aktører, har aktivitetene noen felles kjennetegn. FoU-aktiviteter kan være rettet mot å løse spesielle problemer, eller de kan ha mer generelle målsettinger. Målet er imidlertid alltid å finne frem til ny innsikt eller nye resultater, som enten blir fritt tilgjengelig eller kan omsettes i markedet.

For at en aktivitet skal kunne defineres som en FoU-aktivitet, må den oppfylle fem grunnkriterier, jamfør Frascati-manualen. Aktiviteten må:

  • inneholde noe nytt («novel»)
  • være kreativ («creative»)
  • ha usikkerhet knyttet til utfallet («uncertain»)
  • være systematisk («systematic»)
  • kunne overføres og/eller reproduseres («transferable and/or reproducible»)

Grunnforskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling

OECDs Frascati-manual skiller mellom grunnforskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling.

  • Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.
  • Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.
  • Eksperimentell utvikling er systematisk arbeid som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere nye produkter eller prosesser eller mot å forbedre eksisterende produkter eller prosesser.

Måling av FoU-innsats

Siden 1960-tallet har det vært vanlig å sammenligne landenes FoU-innsats ved å se på samlede utgifter til forskning og utvikling, ved å måle utgifter til FoU som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) og ved å se på samlede FoU-utgifter i forhold til innbyggertall.

USA er verdens største FoU-nasjon målt i samlede utgifter, foran Kina. Kina har siden årtusenskiftet hatt en enorm vekst i FoU. I 1997 var USAs andel av verdens FoU 36 prosent mens Kinas andel var 3 prosent.

FoU-land Andel av verdens FoU i 2017 (UNESCO Science Report 2021)
USA 26 %
Kina 25 %
Japan 8 %
Tyskland 6 %
Sør Korea 5 %

Norge svarer for godt under 1 prosent av den globale FoU-innsatsen.

FoU i Norge

Norges utførte FoU fordelt på sektor

Næringslivet 46
Universiteter og høgskoler (inkl. sykehus) 34
Forskningsinstitutter 20
Kilde: Statistisk sentralbyrå

I 2021 brukte Norge 81,6 milliarder kroner på forskning og utvikling. Dette utgjorde 1,94 prosent av bruttonasjonalproduktet. Av dette står næringslivet for 47 prosent, universitets og høgskolesektoren, inkludert universitetssykehusene, står for 33 prosent mens instituttsektoren står for 20 prosent.

Det offentlige sto for nesten 38 milliarder av Norges totale FoU. I tillegg kommer subsidier til bedriftene gjennom skatteinsentivet SkatteFUNN på 1,8 milliarder kroner i 2021. Den offentlige innsatsen utgjorde 0,90 prosent av BNP når SkatteFUNN ikke regnes med.

Hver av sektorene har ulik profil når det gjelder fordelingen av FoU-midler. Midlene næringslivet bruker på FoU går hovedsakelig til utviklingssamarbeid. Midlene Universitetene og høgskolene bruker på FoU går hovedsakelig grunnforskning og anvendt forskning. I instituttsektoren ligger vekten på anvendt forskning.

Sektor Grunnforskning Anvendt forskning Utviklings-arbeid
Næringslivet 4% 17% 79%
Universitets- og høgskolesektoren, inkludert universitetssykehus 40% 45% 15%
Instituttsektoren 12 % 69% 18%

Frascati-manualen

I 1963 arrangerte den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD en konferanse for medlemslandenes eksperter på statistikk om forskning og eksperimentell utvikling i Villa Falcioneri i byen Frascati i Italia. Dette ledet til den første versjonen av definisjoner og retningslinjer for innhenting og rapportering av data om forskning og eksperimentell utvikling.

Frascati-manualen har helt fra begynnelsen av blitt skrevet av og for nasjonale eksperter som samler inn og offentliggjør nasjonal FoU-statistikk og svarer på FoU-undersøkelser fra OECD, EU, UNESCO og andre internasjonale organisasjoner. Selv om manualen inneholder mange eksempler, er den et teknisk dokument som er ment som et referansedokument. Frascati-manualen har likevel aldri vært et bindende dokument, men heller et sett med anbefalte retningslinjer som har vært gjenstand for lange diskusjoner og som har kommet i stand gjennom konsensus. Frascati-manualen er blitt revidert seks ganger, sist i 2015.

Innovasjon og Oslo-manualen

Et beslektet begrep til «forskning og utvikling» er «innovasjon». «Innovasjon» er en videre og mer uklar betegnelse enn «forskning og utvikling».

Forenklet sagt kan man si at innovasjon omfatter aktiviteter som frembringer nye produkter og prosesser gjennom bruk av ny og/eller gammel kunnskap og teknologi på en ny måte. Slik sett omfattes «forskning og utvikling» av innovasjonsbegrepet ved å være den delen av arbeidet som frembringer ny kunnskap og teknologi. Men innovasjon omfatter også nye måter å bruke allerede frembrakt (gammel) kunnskap og teknologi på, og blir derved et videre begrep.

Siden 1992 har OECD i samarbeid med EUs statistikkbyrå Eurostat utviklet den såkalte «Oslo-manualen» for å gi retningslinjer for innsamling og rapportering av data knyttet til innovasjon. Oslo-manualen poengterer at «innovasjon» både kan betegne selve aktiviteten og utfallet av aktiviteten.

OECDs Oslo-manual danner basis for Statistisk sentralbyrås innsamling av data om innovasjon i næringslivet. Med utgangspunkt i Oslo-manualen omtaler Statistisk sentralbyrå en innovasjon i næringslivet som et produkt eller en forretningsprosess, eller en kombinasjon av de to, som er ny eller forbedret, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere produkter eller forretningsprosesser, og som er introdusert på markedet eller tatt i bruk av foretaket.

En innovasjon må være ny for foretaket, men den trenger ikke være ny for foretakets marked eller markedet for øvrig. En innovasjon trenger heller ikke være utviklet av foretaket selv. Med unntak for rent videresalg av produkter som i sin helhet er utviklet av andre er det likevel å anse som en innovasjon om foretaket adopterer eller modifiserer innovasjoner som allerede finnes i markedet.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg