karoliner (soldat)

Etter den svenske hærens ineffektivitet i Den Skånske Krig innførte Karl 11. på 1680-tallet en rekke militære reformer. Nye og strengere rekrutteringslover gjorde at Sverige fikk en av de største stående hærene i Europa, sammenliknet med folketall. I 1687 fikk karolinerne sine karakteristiske blå uniformer med gult fôr.

Karolinerne skilte seg ut fra andre europeiske hærer ved at de fremdeles la vekt på bruk av kavaleriet og piker. Dette var grener som hadde blitt noe faset ut i resten av Europa til fordel for musketten. Kavaleriet i seg selv var også unikt for svenskene da de samlet rytterne i en tett formasjon med flere rekker bakom hverandre. Det ble brukt til å bryte opp forsvarslinjer med overveldende makt og hurtighet.

Disiplinen var streng blant de karolinske rekkene og ble utnyttet for å sette fienden ut av spill. Gå-på-taktikken gikk ut på at soldatene marsjerte raskt, fryktløst og taktfast mot fienden med redegjorte våpen. Taktikken spredte frykt blant motstanderens linjer og i det den første fikk panikk og flyktet fulgte andre etter. På den måte kunne svenskene slå hærer som var langt større enn seg selv. Da karolinerne marsjerte fram ble de visstnok fortalt at de ikke skulle løsne skudd før de kunne se hvitøyet på fienden.

• den store nordiske krigen
• Karl 12.
• Sveriges historie