Magne (norrøn mytologi)

I Skaldskaparmål gjengir Snorre myten om da jotnen Rungne tar seg inn i Åsgård og utfordrer Tor til tvekamp, en utfordring han ikke kan si nei til. Rungne kaster en brynestein mot Tor, som samtidig slynger hammeren Mjølner mot Rungne. Brynesteinen treffer Tors panne og blir sittende fast der, mens Mjølner knuser skallen til Rungne. Når jotnen faller død om får Tor halsen klemt fast under foten hans.

Æsene prøver å få Tor løs, men ingen av dem klarer å rikke Rungnes fot. Da kommer den tre dager gamle Magne, løfter lett bort foten og hjelper sin far fri. Tor takker for hjelpen og sier at Magne nok kommer til å vokse seg stor og sterk. Som belønning gir Tor Rungnes raske hest Gullfakse til Magne. Dette krenker imidlertid Odin, som mener at det riktigste ville være om Tor hadde gitt denne flotte hesten til sin far, nemlig ham selv, og ikke til en sønn av en jotunkvinne.

Etter ragnarok skal jorden igjen oppstå, grønn og vakker. Snorre skriver i Gylvaginning at de to menneskene Liv og Livtrase overlever og fører menneskeslekten videre. Likeledes overlever noen av æsene, og Magne og halvbroren Mode er blant dem. Brødrene arver sin fars hammer Mjølner og tar vare på den i den nye tiden som i følge mytene skal komme etter ragnarok.

• vikingtiden
• norrøn mytologi
• norrøn religion

• Anders Andrén, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Old Norse religion in long-term perspectives: origins, changes and interactions, Lund 2006.
• Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
• Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å.Oslo 2007. ISBN97-82.521-6564-7
• Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
• Snorri, Sturluson, Den gamle nordiske gudelære (Første del av Snorres Edda) oversatt av Finnur Jónsson 1902.