Michelinguiden

Michelinguiden var i begynnelsen en gratis guide utgitt av brødrene Édouard og André Michelin, som ga tips om blant annet bilverksteder, bensinstasjoner, overnattingssteder og spisesteder langs veien. Forretningsideen med guiden var å få flere til å reise med bil, og dermed øke etterspørselen etter Michelins bildekk.

Guiden konsentrerte seg etter hvert om restauranter og hoteller. I takt med økende bilisme ble guiden svært populær, og dekket i 1920 store deler av Europa. I 1926 innførte guiden en stjerne for å markere at maten på et sted var særlig god.

I 1931 innførte guiden to og tre stjerner. Det året fikk Eugénie Brazier tre stjerner for sin restaurant La Mère Brazier, og i 1933 ble hun den første kokken som fikk tre stjerner for sine to restauranter. Michelinguiden har flere utgaver som dekker forskjellige land, regioner eller byer. Guiden dekker 40 000 hoteller og restauranter i 46 land i tre verdensdeler. I løpet av 2024 introduseres Litauen og Malta i Michelinguiden.

Michelinguiden har en stab av inspektører som reiser rundt i Europa og regioner i verden og utfører hemmelig testing av bedrifter i bransjen. Hvor mange inspektører som finnes på verdensbasis, hvem som bestemmer hvilke restauranter som skal besøkes, og hvor ofte en restaurant får besøk er hemmelig. Hva stjernene innebærer ble offentliggjort i 1936.

• Én stjerne: Eksepsjonelt bra restaurant i sin kategori.
• To stjerner: Verdt en omvei.
• Tre stjerner: Verdt en reise i seg selv.

Det å bli tildelt Michelinstjerner øker prestisjen, forventningene og internasjonal synlighet. Det kan derfor ha stor betydning for spisestedets suksess om det får eller mister stjerner når årets guide publiseres.

Siden 1955 har Michelin gitt en utmerkelse til restauranter som serverer uvanlig god mat til moderate priser. Fra og med 1997 har disse restaurantene fått symbolet Bib Gourmand.

En rekke andre restauranter av høy kvalitet inkluderes i Michelinguiden uten å få verken stjerner eller Bib Gourmand, og siden 2018 kan disse oppnå en Michelintallerken (L’Assiette Michelin).

I 2020 kom Michelin i tillegg med miljømerket Grønn kløver – Michelins merke for bærekraftig gastronomi. Denne utmerkelsen gis til restauranter som er ledende i bransjen når det gjelder bærekraftig praksis. Det vil si restauranter som «tar ansvar ved å ta vare på ressurser og omfavne biologisk mangfold, redusere matavfall og bruken av ikke-fornybar energi».

I 2020 fikk fire norske restauranter denne utmerkelsen – Credo, FYR bistronomi & bar, Rest. og Einer.

Restauranter som tilbyr god komfort kan oppnå ett til fem bestikk. I tillegg finnes symboler for restauranter med flott utsikt, utendørs servering samt godt utvalg av vin eller øl.

I 2024 kom de første Michelin-nøklene, utmerkelser for hoteller. I første omgang ble hoteller i Frankrike, USA og Spania klassifisert etter dette tredelte systemet. En nøkkel betyr et svært spesielt opphold, noe unikt og mer enn andre hoteller i sin prisklasse. To nøkler gis til eksepsjonelle hoteller med personlighet, sjarm og særegen design eller arkitektur. Et ekstraordinært hotell som byr på det ypperste av stil og eleganse kan oppnå tre nøkler.

Michelinguiden øker oppmerksomheten rundt lokale råvarer, lokalt preg på kjøkkenet og miljøvennlig drift ved at disse kvalitetene belønnes. Priser til serviceansvarlig, vinkelner og ung kokk er anerkjennelse til flere sider ved driften. I enkelte land har Michelin gitt stjerne til de aller enkleste enkle serveringssteder og matstiler når nivået er spesielt høyt.

Denne moderniseringen gjør guiden interessant for flere og kan forbedre deler av bransjen. Samtidig har foregangspersoner på disse områdene kritisert guiden for å være overfladisk i disse bedømmelsene.

Stjernene får mest oppmerksomhet, men for de som vil spise godt til en rimelig penge er den viktigste utmerkelsen Bib Gourmand – den glade versjonen av Bibendum, Michelin-mannen som slikker seg om munnen.

Allerede på slutten av 1800-tallet ble Bibendum brukt i markedsføringen av sykkeldekk. Den frekke og hemningsløst nytende figuren ble omformet til en vennlig, hjelpsom mann som hjalp bilister med nye dekk – eller et raskt bytte av dekk. Michelins oppfinnelse i 1891 var å gjøre det lett å bytte det luftfylte dekket som John Boyd Dunlop hadde oppfunnet i 1887.

Alle restauranter i guiden blir besøkt flere ganger av inspektører før de tas inn i guiden. Et unntak er restauranter med kjøkkensjef som tidligere har fått stjerne.

Inspektøren har arbeidserfaring fra et restaurantkjøkken eller fra hotellbransjen og en lidenskap for mat og drikke. Holdninger og kunnskaper kartlegges før vedkommende eventuelt for opplæring og trening.

Bedømmelsen omfatter kvaliteten på ingrediensene, samstemte smaker, teknikker, den arbeidende kjøkkensjefens personlighet og et konsistent nivå over tid. Michelin oppgir at inspektørene ikke tar hensyn til interiør, bordoppsett eller kvalitet på serveringen når de tildeler stjerner. Inspektørene skal være samstemte i vurderingen før en restaurant tildeles stjerne.

Restauranten Annen Etage i Hotel Continental i Oslo ble i 1984 den første restauranten i Norge til å motta en stjerne i Michelinguiden. Knut Solberg var kjøkkensjef og Wilhelm Wyssenbach var øverste sjef for husets restauranter. I 1982 overtok Eyvind Hellstrøm Oslo-restauranten Bagatelle, som ble tildelt en stjerne i 1986. I 1993 fikk den to stjerner, som første restaurant i Norden.

Maaemo, som åpnet i Schweigaards gate i Oslo i 2010, var den neste til å få to Michelinstjerner i 2012, og i 2016 ble Maaemo den første restauranten i Norge med tre stjerner.

I 2015 ble en egen Michelinguide for de nordiske landene, «Guide Michelin Nordic Countries», utgitt for første gang. I 2017 ble Stavanger første norske by utenfor Oslo med Michelin-restauranter, da Sabi Omakase og RE-NAA ble tildelt én stjerne hver.

I 2020 fikk RE-NAA to stjerner. I 2019 fikk Trondheim sine første Michelinstjerner, tildelt restaurantene Credo og Fagn. Credo fikk samtidig Michelinguidens bærekraftspris for Norden for 2019. I 2020 fikk Bare i Bergen sin første Michelinstjerne, og samme år fikk Under i Lindesnes den første norske stjernen utenfor de største byene. I 2023 fikk Statholdergaarden en stjerne for 26. gang og har dermed hatt stjernen sammenhengende i 25 år.

# Maaemo stengte for å flytte til nye lokaler.

# Stjernen mistet fordi restauranten ble lagt ned dette året.

# Beholdt tildelingen inntil den stengte.

• hotell
• fransk mat
• restaurant