Michelinguiden

Michelinguiden var i begynnelsen en gratis guide utgitt av brødrene Édouard og André Michelin, som ga tips om blant annet bilverksteder, bensinstasjoner, overnattingssteder og spisesteder langs veien. Forretningsideen med guiden var å få flere til å reise med bil, og dermed øke etterspørselen etter Michelins bildekk.

Guiden konsentrerte seg etter hvert om restauranter og hoteller. I takt med økende bilisme ble guiden svært populær, og dekket i 1920 store deler av Europa. I 1926 innførte guiden en stjerne for å markere at maten på et sted var særlig god.

I 1931 innførte guiden to og tre stjerner. Det året fikk Eugénie Brazier tre stjerner for sin restaurant La Mère Brazier, og i 1933 ble hun den første kokken som fikk tre stjerner for sine to restauranter. Michelinguiden har flere utgaver som dekker forskjellige land, regioner eller byer. I 2023 dekker guiden 40 000 hoteller og restauranter i 41 land i tre verdensdeler. I tillegg ble flere land introdusert i guiden dette året, blant andre Vietnam.

Michelinguiden har en stab av inspektører som reiser rundt i Europa og regioner i verden og utfører hemmelig testing av bedrifter i bransjen. Hvor mange inspektører som finnes på verdensbasis, hvem som bestemmer hvilke restauranter som skal besøkes, og hvor ofte en restaurant får besøk er hemmelig. Hva stjernene innebærer ble offentliggjort i 1936.

• Én stjerne: «Eksepsjonelt bra restaurant i sin kategori.»
• To stjerner: «Verdt en omvei.»
• Tre stjerner: «Verdt en reise i seg selv.»

Det å bli tildelt Michelinstjerner øker prestisjen, forventningene og internasjonal synlighet. Det kan derfor ha stor betydning for spisestedets suksess om det får eller mister stjerner når årets guide publiseres.

Siden 1955 har Michelin gitt utmerkelsen Bib Gourmand til restauranter som serverer uvanlig god mat til moderate priser. En rekke andre restauranter av høy kvalitet inkluderes i Michelinguiden uten å få verken stjerner eller Bib Gourmand, og siden 2018 kan disse oppnå en «Michelintallerken» (L’Assiette Michelin).

I 2020 kom Michelin i tillegg med miljømerket «Grønn kløver» – Michelins merke for bærekraftig gastronomi. Denne utmerkelsen gis til restauranter som er ledende i bransjen når det gjelder bærekraftig praksis. Det vil si restauranter som «tar ansvar ved å ta vare på ressurser og omfavne biologisk mangfold, redusere matavfall og bruken av ikke-fornybar energi».

Restauranten Annen Etage i Hotel Continental i Oslo ble i 1984 den første restauranten i Norge til å motta en stjerne i Michelinguiden. Knut Solberg var kjøkkensjef og Wilhelm Wyssenbach var øverste sjef for husets restauranter. I 1982 overtok Eyvind Hellstrøm Oslo-restauranten Bagatelle, som ble tildelt en stjerne i 1986. I 1993 fikk den to stjerner, som første restaurant i Norden.

Maaemo, som åpnet i Schweigaards gate i Oslo i 2010, var den neste til å få to Michelinstjerner i 2012, og i 2016 ble Maaemo den første restauranten i Norge med tre stjerner.

I 2015 ble en egen Michelinguide for de nordiske landene, «Guide Michelin Nordic Countries», utgitt for første gang. I 2017 ble Stavanger første norske by utenfor Oslo med Michelin-restauranter, da Sabi Omakase og RE-NAA ble tildelt én stjerne hver.

I 2020 fikk RE-NAA to stjerner. I 2019 fikk Trondheim sine første Michelinstjerner, tildelt restaurantene Credo og Fagn. Credo fikk samtidig Michelinguidens bærekraftspris for Norden for 2019. I 2020 fikk Bare i Bergen sin første Michelinstjerne, og samme år fikk Under i Lindesnes den første norske stjernen utenfor de største byene. I 2023 fikk Statholdergaarden en stjerne for 26. gang og har dermed hatt stjernen sammenhengende i 25 år.

# Maaemo stengte for å flytte til nye lokaler.

# Stjernen mistet fordi restauranten ble lagt ned dette året.

# Beholdt tildelingen inntil den stengte.

• hotell
• fransk mat
• restaurant