samurai
Samuraiene ble en egen kaste i Japan i middelalderen.
Av .

Samurai, krigerstanden i det gamle Japan som oppstod i Heian-perioden (784–1191) som tjenere og livvakter for aristokratene og hoffet. Fra 1200-tallet ble samuraiene den herskende klassen med shogun og daimyo i spissen.

Faktaboks

Uttale
samurˈai
Etymologi

kommer fra det kinesiske tegnet 侍 som betyr «tjener»

Samuraienes moral var preget av neokonfuciansk ære og lojalitet, noe som senere ble betegnet som «bushido». Fra 1300-tallet begynte samuraiene å utøve zen-meditasjon or å styrke sitt sinn og overvinne redsel for å dø. Til forskjell fra andre stender fikk de bære to sverd, og de fikk ustraffet gi hugg til dem som tilhørte lavere stender. De giftet seg innen sin egen stand, og deres rettigheter var arvelige.

Etter flere århundrer med borgerkriger i Japan ble landet forenet under Tokugawa Ieyasu som ble innsatt som første shogun i Edo-perioden (1603–1868). En fredelig periode på over 250 år gjorde at samuraienes rolle i samfunnet også endret seg. Samuraiene fungerte da som byråkrater, og det var forventet at de skulle være gode på både krigskunst og litteratur, noe som ble kalt bunbu ryôdô (文武両道). Standssystemet i Edo-perioden, som er kjent som shinōkōshō, satt samuraiklassen øverst i hierarkiet etterfulgt av bønder, håndverkere og nederst i systemet handelsfolk. Selv om samuraiene var den høyeste standen, var det et utbredt problem at det var mange samuraier som var fattige og arbeidsløse i denne perioden.

Etter Meiji-restaurasjonen i 1868 ble standssystemet oppløst og samuraiene ble likestilt med alle andre, og særrettighetene forsvant etter hvert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg