Théodore Dubois

Théodore Dubois var en fransk komponist, organist og professor i harmonilære og kontrapunkt. Hans bok Notes & études d'harmonie pour servir de supplément au traité de H. Reber fra 1889 anvendes den dag i dag som et viktig kildeskrift for studier av romantisk harmonikk sammen med Traité de contrepoint et de fugue fra 1901.

Dubois studerte først med Louis Fanart, kormester i katedralen i Reims, deretter under Ambroise Thomas ved Pariskonservatoriet. Han vant den berømte Roma-prisen (Prix de Rome) i komposisjon med kantaten Atala i 1861.

Dubois var organist i Invalidedomen (Saint-Louis des Invalides) i Paris fra 1855 til 1858. Fra 1858 til 1861 var han organist og fra 1863 til 1869 korleder i St. Clotilde og korleder i Madeleinekirken fra 1869 til 1877. I 1871 ble han utnevnt til professor i harmonilære ved konservatoriet i Paris, en institusjon han var direktør for fra 1896 til 1906; han overtok direktørstillingen etter sin lærer Ambroise Thomas. Stillingen som organist i Madeleinekirken overtok han etter Camille Saint–Saëns i 1877 og innehadde posten frem til 1896.

Som komponist kan Dubois’ stil karakteriseres som noe akademisk, i hovedsak må han regnes som neoklassisist, men med innslag av enkelte nytyske stiltrekk. Hans verk omfatter ni operaer, to balletter, to oratorier, blant andre Les Sept Paroles du Christ, et av hans aller mest kjente verk; til dette kommer en rekke kantater, messer og andre religiøse komposisjoner. Orkestermusikken omfatter en fiolinkonsert, to klaverkonserter, ouverturer og suiter, de to symfoniske diktene Notre Dame de la mer og Adonis. Blant hans kammermusikk finner man kvintett for obo, fiolin, bratsj, cello og klaver, Terzettino for fløyte, bratsj og harpe, en klaverkvartett i a-moll, oktett for strykere og blåsekvintett samt en nonett for fløyte, obo, klarinett, fagott, to fioliner, bratsj, cello og kontrabass. I tillegg klaverstykker og stykker for harmonium og orgel.

Som komponist kom Dubois i skyggen av Charles Gounod, Gabriel Fauré og Camille Saint-Saëns, men overgår disse som professor i harmonilære og delvis også i kontrapunkt og fuge.