Thomas Glavinic

Bilde av forfatteren Thomas Glavinic av Rebecca77. CC BY SA 3.0

Thomas Glavinic, østerriksk forfatter. Glavinic, en av de mest populære samtidsforfatterne i Østerrike, ble født i Graz i delstaten Steiermark. Etter avlagt eksamen artium jobbet han blant annet i reklamebransjen før han begynte å skrive: først avisreportasjer for lokalpressen, senere essays, fortellinger og romaner. Siden 1995 arbeider Glavinic som forfatter på heltid. Han bor i Wien.

En av årsakene til Glavinics popularitet er hans valg av sjangere. Flere av romanene hans kan leses som variasjoner over kriminalromanen, men han bruker også ingredienser fra andre populære sjangere, som blant annet sjakkromanen, robinsonaden, eventyrerberetningen, kunstnerromanen og autobiografien. Spenningsmomentet er til stede i så å si alle hans tekster, ikke minst fordi hovedpersonene hans, i regelen mannlige jeg-fortellere, ofte synes å skjule noe for leseren og samtidig viser en fascinasjon for vold og for å teste ut hvor langt de kan gå i forhold til sine medmennesker. Det å teste ut egne grenser – blant annet i forhold til ensomhet og isolasjon, til vold og til store fysiske anstrengelser – står sentralt i Glavinics verk, det samme gjør forfatterens lek med grensene mellom fiksjon og realitet.

Glavinics første roman, Carl Haffners Liebe zum Unentschiedenen (1998, Carl Haffners forkjærlighet for uavgjort), er en såkalt sjakkroman i tradisjonen til blant annet Vladimir Nabokovs Forsvaret (1930, norsk overs. 1970) og Stefan Zweigs Schachnovelle (1942). Handlingen er lagt til 1910. Forfatteren, som selv er en dyktig sjakkspiller, beskriver et verdensmesterparti i sjakk hvor Carl Haffner (figuren er basert på livet til den østerrikske sjakkspilleren Carl Schlechter) møter den tyske tittelforsvareren Emanuel Lasker. Psykologisk, med bakgrunn i Haffners oppvekst i beskjedne kår og med hans tilbakeholdne og fordringsløse personlighet, skildrer Glavinic hvordan Haffner, som kunne ha vunnet, spiller passivt og gir avkall på seieren. Gjennom Carl Haffners Liebe zum Unentschiedenen oppnådde forfatteren internasjonal anerkjennelse.

I bestselgeren Der Kameramörder (2001, Kameramorderen) bruker Glavinic kriminalromanens sjangertrekk. To ektepar tilbringer noen påskedager sammen i et hus i den østerrikske provinsen. Men ferieidyllen forstyrres av nyheten om to makabre drap som har skjedd i nærheten: En mann skal ha tvunget to barn til å hoppe i døden fra et tre, og han har filmet ugjerningen. Parene blir oppslukt av nyhetene, og uhyggestemningen brer seg. Etter hvert blir det klart at en av de fire har noe med drapene å gjøre. Glavinic velger et fortellergrep som Agatha Christie introduserte i The Murder of Roger Ackroyd (1926), nemlig en jeg-forteller som til slutt viser seg å være morderen. Der Kameramörder, som kombinerer kriminalromanens fortettede spenning med refleksjoner over hva som kan få et menneske til å begå slike ugjerninger og med krass mediekritikk, innbrakte forfatteren den høythengende kriminallitteraturprisen Friedrich-Glauser-prisen (2002). Den ble filmatisert i 2009 (regi: Robert A. Pejo). Også Lisa (2011) har kriminalromanens karakteristiske trekk, men oppnådde ikke samme gjennomslag som Der Kameramörder.

Som Carl Haffners Liebe zum Unentschiedenen gir også romanen Die Arbeit der Nacht (2006, Nattens arbeid) litterære assosiasjoner, særlig til Marlen Haushofers Die Wand (1963, norsk oversettelse Veggen, 1994) og til Friedrich Dürrenmatts surrealistiske fortelling Der Tunnel (1992, Tunnelen). Die Arbeit der Nacht kan leses som en negativ robinsonade: En mann, Jonas, våkner en dag i hjembyen Wien. I løpet av natten har alle andre – både mennesker og dyr – forsvunnet, Jonas er den eneste gjenlevende i metropolen. Mens Jonas forsøker å finne ut hva som kan ha skjedd og hvordan han skal klare seg videre, blir han på ekstremt vis konfrontert med seg selv. Glavinic skaper en konsentrert uhyggestemning hvor ensomhet og isolasjon får protagonistens skygge- eller nattside (noe tittelen Die Arbeit der Nacht henspiller på) til å komme fram. Jonas dukker opp igjen i Das Leben der Wünsche (2009, Ønskenes liv), og i Das größere Wunder (2013, Det største underet). I Das Leben der Wünsche griper realitet og fantasi inn i hverandre og fantasiens eller ønskenes egendynamikk får alvorlige følger. Romanen Das größere Wunder, som ble nominert til den høythengende Deutscher Buchpreis, kan leses som en eventyrroman. Jonas deltar på en farefull og dramatisk ekspedisjon opp på Mount Everest. Her utsettes protagonisten for ekstremsituasjoner, et av Glavinics ledetemaer, men romanen er mer enn en eventyrroman: Forfatteren kombinerer den spennende ytre handlingen med elementer fra utviklingsromanen og fra Faust-stoffet. I romanen Das Jonas-Komplex (2016, Jonas-komplekset) tar Glavinic opp igjen Jonas-figuren og videreutvikler flere av motivene.

I romanen Das bin doch ich (2007, Men det er jo jeg) beskjeftiger Glavinic seg på humoristisk vis og med tallrike henvisninger til sine foregående romaner med eget forfatterskap, med forfatterrollen og med litteraturmarkedets mekanismer. Han skriver også sin venn og litteraturkollega Daniel Kehlmann inn i romanen, og skaper dermed et virvar av realitet og fiksjon. Das bin doch ich kan leses som en svært underholdende kommentar til og analyse av samtidens litterære offentlighet. Meine Schreibmaschine und ich (2014, Min skrivemaskin og jeg) videreutvikler dette temakomplekset.

Thomas Glavinic har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet:

  • Elias-Canetti-stipendiet tildelt av byen Wien (2002)
  • Det østerrikske statstipendet for litteratur (2002)
  • Friedrich-Glauser-prisen (2002)
  • Byen Wetzlars pris for fantastisk litteratur (2007)
  • Litteraturprisen blant kulturprisene til det tyske næringsliv (Literaturpreis des Kulturpreises der deutschen Wirtschaft) (2010)
  • Rinke-stiftelsens stipendium (2015).
  • Carl Haffners Liebe zum Unentschieden (1998, Carl Haffners forkjærlighet for uavgjort)
  • Herr Susi (2000, Herr Susi)
  • Der Kameramörder (2001, Kameramorderen)
  • Wie man leben soll (2004, Hvordan man skal leve)
  • Die Arbeit der Nacht (2006, Nattens arbeid)
  • Das bin doch ich (2007, Men det er jo jeg)
  • Das Leben der Wünsche (2009, Ønskenes liv)
  • Lisa (2011)
  • Unterwegs im Namen des Herrn (2011, Underveis i Herrens navn)
  • Das größere Wunder (2013, Det største underet)
  • Meine Schreibmaschine und ich (2014, Skrivemaskinen og jeg)
  • Der Jonas-Komplex (2016, Jonas-komplekset)

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.