TIMSS

IEA gjennomførte helt fra 1970-tallet internasjonale studier for matematikk og naturfag i skolen. Det begynte på 1970-tallet med separate studier for matematikk og naturfag: FIMS (First International Mathematics Study) og FISS (First International Science Study).

På 1980-tallet kom en ny runde med slike studier, henholdsvis SIMS (Second International Mathematics Study) og SISS (Second International Science Study). SISS (1983–1985) var den første internasjonale studien av elevers faglige prestasjoner som Norge deltok i.

I stedet for å gjennomføre nye separate studier for matematikk og naturfag i 1990-årene, satte IEA i gang en kombinert studie av matematikk og naturfagene. Denne studien fikk navnet TIMSS, som i første omgang sto for Third International Science Study, gjennomført i 1995.

IEA bestemte senere å beholde betegnelsen TIMSS også for senere studier, men T-en i forkortelsen står nå for Trends. Bak navneskiftet til Trends in International Mathematics and Science Study ligger det også at man i TIMSS ønsker å si noe om trender, altså utvikling over tid. TIMSS gjennomføres hvert fjerde år, slik at det nå (desember 2016) foreligger data fra 1995, 1999, 2003, 2007, 2011 og 2015. En ny runde med TIMSS er planlagt i 2019.

I 2015 var det om lag 60 land som deltok i TIMSS. Dette er land fra alle verdensdeler. Europa er den største gruppen, men det er også land fra Asia, Afrika, Sør-og Nord-Amerika samt Australia og New Zealand.

Det internasjonale senteret for TIMSS er tilknyttet Boston College i USA. Dette senteret har ansvaret for den overordnede organiseringen av undersøkelsen på oppdrag fra IEA. De har også ansvaret for lesestudien PIRLS. Forskere fra flere av de deltakende landene deltar i internasjonale ekspertgrupper med ulike ansvarsområder. De norske forskerne har eksempelvis i alle år vært sentrale i gruppene som utvikler de faglige rammeverkene og oppgavene til prøvene.

Det er etablert en nasjonal prosjektgruppe i hvert land. Den norske delen av prosjektet har i alle TIMSS-studiene vært lagt til Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Målgruppen for TIMSS er elever som går i henholdsvis 4 og 8. klasse. I TIMSS 2011 deltok også et mindre utvalg elever fra 5. klasse i Norge, først og fremst fordi de norske 4. klassingene var noe yngre enn det internasjonale gjennomsnittet. I 2015 deltok derfor Norge med henholdsvis 5. og 9. trinn for å få utvalg som aldersmessig var sammenliknbare med utvalgene i de andre nordiske landene. Fra TIMSS 2015 er det etter avtale med IEA bestemt at det i Norge er 5. og 9. klasse som skal inngå i de internasjonale sammenlikningene.

Elevene besvarer en skriftlig prøve som varer om lag to timer.

Prøven består dels av flervalgsoppgaver, der elevene skal velge ett av fire svaralternativer, og dels av åpne oppgaver, der elevene skal skrive egne svar. Det er omtrent like mange flervalgsoppgaver som åpne oppgaver. I TIMSS har man mange flere oppgaver enn det hver enkelt elev kan besvare (om lag 10 timer total testtid). Det betyr at hver enkelt elev bare svarer på et utvalg av oppgavene, og har den fordelen at man slik totalt kan dekke større deler av det faglige innholdet.

På grunnlag av testresultatene og data man ellers har fra elevene, regner man ut den totale testskåren på de ulike oppgavene og testen som helhet. Disse resultatene blir standardisert til gi en middelverdi på 500, med en spredning (standardavvik) på 100. Denne skalaen ble konstruert ved testingen i 1995, som en middelverdi av de land som deltok den gang. Senere resultater er derfor målt i forhold til dette utgangspunktet. Man kan måle utvikling over tid (trender) ved at en stor del av oppgavene beholdes fra en testrunde til den neste.

Det er omlag 200 oppgaver i både matematikk og naturfag ved hver testrunde. Halvparten av disse blir frigitt etter at testingen er fullført, men den andre halvparten holdes hemmelig, fordi den skal brukes ved neste testrunde. Frigitte oppgaver publiseres på den internasjonale og de nasjonale hjemmesidene til TIMSS.

I hvert land trekkes det et representativt utvalg av elever fra hvert klassetrinn. I Norge deltar om lag 5200 elever, altså om lag 8 prosent av de elevene som går på dette trinnet. Fra deres besvarelser regner man ut resultatene for hele populasjonen, altså klassetrinnet.

Elevene velges ut etter strenge statistiske kriterier. Først trekker man skoler, og deretter alle elvene i en eller flere klasser fra hver skole. I TIMSS er det (i motsetning til PISA) hele klasser som blir trukket ut. Dette gjør det mulig å relatere de faglige resultatene til faktorer som har å gjøre med lærernes kvalifikasjoner, undervisningsmetode, skolens ressurser og så videre. Slike bakgrunnsdata fremskaffes ved at elever, lærere og skoleledere besvarer spørreskjemaer.

Lærerne får spørsmål om blant annet bakgrunn og utdanning, syn på fagene de underviser i og trivsel i jobben. Skolelederne svarer på spørsmål blant annet om elevenes interesse for skolearbeid og om ressurser og rekruttering av lærere til skolen. Elevene får eksempelvis spørsmål om sin hjemmebakgrunn, om interesse for skolearbeid, om hvor godt de liker fagene og om de opplever å bli ertet og plaget på skolen. For de yngste elevene (4. og 5. klasse) besvarer også foreldrene et spørreskjema.

Hensikten med å la alle aktørene i skolen svare på spørsmål er å få et best mulig grunnlag for å kunne trekke slutninger om hva som påvirker elevenes resultater, motivasjon, interesser og trivsel i skolen.

I likhet med de andre internasjonale skoletestene er deltakelse i TIMSS obligatorisk for de skoler, lærere og elever som trekkes ut.

I motsetning til PISA, kan man si at TIMSS undersøker tradisjonell skolekunnskap, basert på landenes læreplaner, og med oppgaver som i stor grad likner på oppgaver som gis i vanlig undervisning. Men siden prøven er den samme i alle land, kan den ikke være tilpasset læreplanene i de enkelte land, men basert på kompromisser og tilpasninger. Det kan hevdes at TIMSS-testene er nokså tradisjonelle eller konservative fordi de stort sett tester grunnleggende fagstoff som blir behandlet i flest mulig land.

TIMSS-studien gir (i likhet med for eksempel PISA og PIRLS) informasjon på «systemnivå», altså for landets skolesystem. Det gis ikke, og kan heller ikke gis, tilbakemeldinger til den enkelte elev, klasse eller skole.

TIMSS-studiene gir et vell av informasjon som kan brukes til å kaste lys over situasjonen for matematikk og naturfag i skolen, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. I likhet med PISA brukes informasjonen fra TIMSS-undersøkelsene for å evaluere landenes undervisningssystemer, og de er ofte utgangspunkt for politisk og offentlig debatt om norsk skole.

Den norske rapporten for TIMSS 2015 har tittelen «Vi kan lykkes i realfag».

Norges plassering på rangeringen ble betydelig bedre enn ved tidligere runder med TIMSS, fordi Norge denne gang brukte 5. og 9. klasse som elevgrupper i stedet for 4. og 8. klasse.

I den norske TIMSS-rapporten konstaterer man at de norske resultatene for 5. klasse er på et høyt nivå i både naturfag og matematikk. Spesielt fremheves at de norske 5. klassingene ligger nær toppen, og høyere enn de andre nordiske landene. Også i naturfag skårer de bra, spesielt i forhold til et lavt timetall.

For 9. klasse ligger de norske resultatene i matematikk i et midtsjikt, sammen med for eksempel USA, England og Australia, men signifikant foran for eksempel Sverige. I naturfag ligger Norge noe lengre ned på rangeringen. Rapporten framhever at Norge har betydelig lavere timetall i naturfag enn de aller fleste andre land.

For begge fag og i begge elevgrupper er det Sørøstasiatiske land som topper rangeringene. Singapore, Japan, Korea Taiwan, Hong Kong.

TIMSS har også en rekke data knyttet til skole- og læringsmiljø, lærerkvalifikasjoner, læreplaner, motivasjon, trivsel, mobbing, trygghet og tilhørighet. Videre forskning på data fra TIMSS vil kunne kaste lys over sammenhengen mellom slike data og elevenes faglige prestasjoner. I sin første rapport fra TIMSS 2015 konkluderer de slik:

«TIMSS 2015-dataene viser at det på mange områder jobbes godt i norsk skole. Vi vil spesielt trekke fram dataene om skolemiljø som viser at både elever, lærere og rektorer rapporterer om høy grad av trygghet, orden og trivsel i norsk skole. Selv i et nordisk perspektiv kommer Norge her svært godt ut. Trygghet og trivsel er en viktig forutsetning for læring, og dette fundamentet synes å være solid i Norge.Våre funn viser også at lærerens kompetanse, faglige og pedagogiske trygghet og undervisningskvalitet har positiv sammenheng med elevenes læring. Kort sagt er gode lærere svært viktige for å kunne lykkes med å heve elevers læringsutbytte.»

• Norsk hjemmeside for TIMSS/PIRLS
• Internasjonal hjemmeside for TIMSS/PIRLS
• Norsk hjemmeside for TIMSS, med alle norske rapporter
• Den internasjonale hjemmesiden for TIMSS 2011

• IEAs hjemmeside

• Bergem, m.fl. (2016). Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015 . Oslo: Universitetsforlaget
• Björnsson og Olsen (red.) (2018). Tjue år med TIMSS og PISA i Norge Trender og nye analyser