Målgruppen for TIMSS er elever som går i henholdsvis 4 og 8. klasse. I TIMSS 2011 deltok også et mindre utvalg elever fra 5. klasse i Norge, først og fremst fordi de norske 4. klassingene var noe yngre enn det internasjonale gjennomsnittet. I 2015 deltok derfor Norge med henholdsvis 5. og 9. trinn for å få utvalg som aldersmessig var sammenliknbare med utvalgene i de andre nordiske landene. Fra TIMSS 2015 er det etter avtale med IEA bestemt at det i Norge er 5. og 9. klasse som skal inngå i de internasjonale sammenlikningene.
Elevene besvarer en skriftlig prøve som varer om lag to timer.
Prøven består av dels av flervalgsoppgaver, der elevene skal velge ett av fire svaralternativer, og dels av åpne oppgaver, der elevene skal skrive egne svar. Det er omtrent like mange flervalgsoppgaver som åpne oppgaver. I TIMSS har man mange flere oppgaver enn det hver enkelt elev kan besvare (om lag 10 timer total testtid). Det betyr at hver enkelt elev bare svarer på et utvalg av oppgavene, og har den fordelen at man slik totalt kan dekke større deler av det faglige innholdet.
På grunnlag av testresultatene og data man ellers har fra elevene, regner man ut den totale testskåren på de ulike oppgavene og testen som helhet. Disse resultatene blir standardisert til gi en middelverdi på 500, med en spredning (standardavvik) på 100. Denne skalaen ble konstruert ved testingen i 1995, som en middelverdi av de land som deltok den gang. Senere resultater er derfor målt i forhold til dette utgangspunktet. Man kan måle utvikling over tid (trender) ved at en stor del av oppgavene beholdes fra en testrunde til den neste.
Det er omlag 200 oppgaver i både matematikk og naturfag ved hver testrunde. Halvparten av disse blir frigitt etter at testingen er fullført, men den andre halvparten holdes hemmelig, fordi den skal brukes ved neste testrunde. Frigitte oppgaver publiseres på den internasjonale og de nasjonale hjemmesidene til TIMSS.
I hvert land trekkes det et representativt utvalg av elever fra hvert klassetrinn. I Norge deltar om lag 5200 elever, altså om lag 8 % av de elevene som går på dette trinnet. Fra deres besvarelser regner man ut resultatene for hele populasjonen, altså klassetrinnet.
Elevene velges ut etter strenge statistiske kriterier. Først trekker man skoler, og deretter alle elvene i en eller flere klasser fra hver skole. I TIMSS er det (i motsetning til PISA) hele klasser som blir trukket ut. Dette gjør det mulig å relatere de faglige resultatene til faktorer som har å gjøre med lærernes kvalifikasjoner, undervisningsmetode, skolens ressurser og så videre. Slike bakgrunnsdata fremskaffes ved at elever, lærere og skoleledere besvarer spørreskjemaer.
Lærerne får spørsmål om blant annet bakgrunn og utdanning, syn på fagene de underviser i og trivsel i jobben. Skolelederne svarer på spørsmål blant annet om elevenes interesse for skolearbeid og om ressurser og rekruttering av lærere til skolen. Elevene får eksempelvis spørsmål om sin hjemmebakgrunn, om interesse for skolearbeid, om hvor godt de liker fagene og om de opplever å bli ertet og plaget på skolen. For de yngste elevene (4. og 5. klasse) besvarer også foreldrene et spørreskjema.
Hensikten med å la alle aktørene i skolen svare på spørsmål er å få et best mulig grunnlag for å kunne trekke slutninger om hva som påvirker elevenes resultater, motivasjon, interesser og trivsel i skolen.
I motsetning til PISA, kan man si at TIMSS undersøker tradisjonell skolekunnskap, basert på landenes læreplaner, og med oppgaver som i stor grad likner på oppgaver som gis i vanlig undervisning. Men siden prøven er den samme i alle land, kan den ikke være tilpasset læreplanene i de enkelte land, men basert på kompromisser og tilpasninger. Det kan hevdes at TIMSS-testene er nokså tradisjonelle eller konservative fordi de stort sett tester grunnleggende fagstoff som blir behandlet i flest mulig land.
TIMSS-studien gir (i likhet med for eksempel PISA og PIRLS) informasjon på "systemnivå", altså for landets skolesystem. Det gis ikke, og kan heller ikke gis, tilbakemeldinger til den enkelte elev, klasse eller skole.
TIMSS-studiene gir et vell av informasjon som kan brukes til å kaste lys over situasjonen for matematikk og naturfag i skolen, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. I likhet med PISA brukes informasjonen fra TIMSS-undersøkelsene for å evaluere landenes undervisningssystemer, og de er ofte utgangspunkt for politisk og offentlig debatt om norsk skole.
Kommentarer
4. mars 2014 skrev Rolf Vegar Olsen
Jegbeskrev endringene for litt siden i et annet kommentarfelt, men ble kastet ut. Er derfor usikker på om disse kommentarene kom fram.
Forslaget inneholder relativt beskjedne endringermed følgende begrunnelser:
1) Oppdatere artikkelen slik at den gir en mer presis presentasjon av fakta om undersøkelsen
2) Fjerne den noe merkelige opplysningen hvor forfatteren legger inn sitt eget navn som ansvarlig for gjennomføringen av en tidlig forløper til TIMSS. Dette framstår som rart når så mange andre personer har hatt en langt større betydning for prosjektet i Norge enn ham. dessuten er det også inkonsistent med andre oppslag, eksempelvis PISA. Jeg har også fjernet nåværende prosjektleder for å være konsistent. En annen måte å være konsistent på ville være å inkludere de nåværende prosjektlederne i forskningsstudier som nevnes i Store norske. dersom det er viktig å få fram at Sjøberg var leder for SISS bør det heller lages et eget oppslag om SISS.
3) Fjernet passasjen om PIRLS fordi den gir inntrykk av at IEA driver kun med PIRLS og TIMSS. Dette er bare to av mange studier som organisasjonen initierer (se lenken til IEA i saken). Foreslår at det lages et eget oppslagsord om PIRLS i SNL (og eventuelt andre tilsvarende studier)
4) Moderert noen utsagn hvor forfatteren kommer med påstander som vanskelig lar seg verifisere. Lite leksikalsk i formen.
4. mars 2014 skrev Kjell-Olav Hovde
Mange takk for gode innspill. PIRLS står på lista. Kjell-Olav
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.