Elevene besvarer en skriftlig prøve med oppgaver i matematikk og naturfag som varer om lag to timer. Prøven består dels av flervalgsoppgaver, der elevene skal velge ett av flere svaralternativer, og dels av åpne oppgaver, der elevene skal skrive egne svar. Det er omtrent like mange flervalgsoppgaver som åpne oppgaver. I TIMSS har man mange flere oppgaver (estimert totaltid 10 timer) enn det hver enkelt elev kan besvare. Det betyr at hver enkelt elev bare svarer på et lite utvalg av oppgavene. Dette systemet gjør at man totalt kan dekke større deler av det faglige innholdet.
På grunnlag av testresultatene og data man ellers har fra elevene, regner man ut den totale testskåren på de ulike oppgavene og testen som helhet. Disse resultatene blir standardisert til gi en middelverdi på 500, med en spredning (standardavvik) på 100. Denne skalaen ble konstruert ved testingen i 1995, som en middelverdi av de land som deltok den gang. Senere resultater er derfor målt i forhold til dette utgangspunktet, slik at 500 nå omtales som «skalamidtpunktet». Man kan måle utvikling over tid (trender) ved at en stor del av oppgavene beholdes fra en testrunde til den neste.
Det er om lag 200 oppgaver i både matematikk og naturfag ved hver testrunde. Halvparten av disse blir frigitt etter at testingen er fullført, men den andre halvparten holdes hemmelig, fordi den skal brukes ved neste testrunde. Frigitte oppgaver publiseres på den internasjonale og de nasjonale hjemmesidene til TIMSS.
I hvert land trekkes det et representativt utvalg av elever fra hvert klassetrinn. I TIMSS 2019 deltok det i Norge 3951 elever fra 150 skoler på 5. trinn og 4575 elever fra 157 skoler på 9. trinn. Dette utgjør om lag 7 prosent av de elevene som går på hvert av disse trinnene. Fra deres besvarelser regner man ut resultatene for hele populasjonen, altså klassetrinnet.
Elevene velges ut etter strenge statistiske kriterier. Først trekker man skoler, og deretter alle elevene i en eller flere klasser fra hver skole. I TIMSS er det (i motsetning til PISA) hele klasser som blir trukket ut. Dette gjør det mulig å relatere de faglige resultatene til faktorer som har å gjøre med lærernes kvalifikasjoner, undervisning, skolens ressurser og så videre. Slike bakgrunnsdata fremskaffes ved at elever, lærere og skoleledere svarer på spørreskjemaer.
Lærerne får spørsmål om blant annet bakgrunn og utdanning, syn på fagene de underviser i og trivsel i jobben. Skolelederne svarer på spørsmål blant annet om elevenes interesse for skolearbeid og om ressurser og rekruttering av lærere til skolen. Elevene får eksempelvis spørsmål om sin hjemmebakgrunn, om interesse for skolearbeid, om hvor godt de liker fagene og om de opplever å bli ertet og plaget på skolen. For de yngste elevene (5. klasse) besvarer også foreldrene et spørreskjema.
Hensikten med å la alle aktørene i skolen svare på spørsmål, er å få et best mulig grunnlag for å kunne trekke slutninger om hva som påvirker elevenes resultater, motivasjon, interesser og trivsel i skolen.
I likhet med de andre internasjonale skoleundersøkelsene er deltakelse i TIMSS obligatorisk for de skolene, lærerne og elevene som trekkes ut. Denne ordningen ble innført i 2014.
I motsetning til PISA, kan man si at TIMSS undersøker tradisjonell skolekunnskap, basert på landenes læreplaner, og med oppgaver som i stor grad likner på oppgaver som gis i vanlig undervisning. Men siden prøven er den samme i alle land, kan den ikke være fullstendig tilpasset læreplanene i hvert enkelt deltakerland. Det vil måtte inngås kompromisser og tilpasninger.
TIMSS-studien gir (i likhet med for eksempel PISA og PIRLS) informasjon på «systemnivå», altså for landets skolesystem. Det gis ikke, og kan heller ikke gis, tilbakemeldinger til den enkelte elev, klasse eller skole.
TIMSS-studiene gir et vell av informasjon som kan brukes til å kaste lys over situasjonen for matematikk og naturfag i skolen, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. I likhet med PISA brukes informasjonen fra TIMSS-undersøkelsene for å evaluere landenes undervisningssystemer, og de er ofte utgangspunkt for politisk og offentlig debatt om norsk skole.
Kommentarer (2)
skrev Rolf Vegar Olsen
skrev Kjell-Olav Hovde
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.